Mamma og pappa-strategien holder ikke: – Alle studenter må ha beredskapslager

I et kollektiv på Nygårdshøyden bor det fire jenter, blant dem Alexandra Bjørge og Ingrid Løberg Hvidsten. 

På kjøkkenet finner vi brusflasker fylt med vann, til sammen ni liter. I skapet står et stormkjøkken og en rekke tørrvarer. I boden er det også et latrinekar, som jentene nesten har glemt at de hadde.

Ministerens dom over lageret deres er positiv.

– Det er en god måte å gjøre det på, sier Aas-Hansen.

Ministeren trekker særlig frem løsningen med å fylle tomme brusflasker med vann. Det er en enkel og plassbesparende måte å lagre vann på, som kan være særlig nyttig for studenter som bor trangt.

Mamma og pappa-strategien holder ikke

Student Alexandra Bjørge sier at yngre gjerne har lite erfaring med strømbrudd eller lignende situasjoner, og det derfor lett for å bli naiv i møte med problematikken.

For studenter som bor langt hjemmefra, kan det være fristende å tenke at man kan reise hjem til familien dersom en krise skulle oppstå. Det mener justisministeren er en dårlig idé. 

Bjørge peker på at studenter som lever utelukkende på studielån kan få problemer med å bygge opp et eget beredskapslager som tilfredsstiller myndighetenes anbefalinger.

Likevel finnes det flere tiltak som ikke trenger å koste mye. Aas-Hansen har tre konkrete råd til studenter, som gjerne ikke lever med de beste økonomiske vilkårene:

• Prioritere det mest grunnleggende i et beredskapslager, som vann og varme.

• Skaffe seg en beredskapsvenn, slik at man kan planlegge og hjelpe hverandre dersom en krise oppstår. 

• I tillegg bør man finne ut hvor kommunens informasjonspunkter ligger.

Hos kommunens informasjonspunkt kan man blant annet få tilgang til satellittelefon og viktig informasjon dersom de vanlige kommunikasjonskanalene faller bort.

Ingen av jentene i kollektivet visste hvor disse informasjonspunktene befant seg.

– Jeg visste ikke at det fantes engang, høres det i rommet.

– Når internettet er borte, er det for sent å skulle gå inn på kommunen sin hjemmeside, påpeker Aas-Hansen.

– Vi har så mye annet å tenke på

– Jeg skal ønske meg FM radio hvertfall, sier Ingrid Løberg Hvidsten.

Alexandra Bjørge peker samtidig på at egenberedskap lett kan bli nedprioritert i en travel studenthverdag.

–Det er mye annet som fanger oppmerksomheten vår, samtidig som vi også gjerne har andre ting å tenke på enn beredskap.

Derfor mener Bjørge det er viktig at man snakker om beredskap med venner og medstudenter, og gjør hverandre oppmerksomme på hva som faktisk kan skje dersom kritisk infrastruktur svikter.

At slike hendelser ikke bare er hypotetiske, har man allerede sett eksempler på, som togstansen tidligere i høst da Telenors tjenester var ute av drift.

I en krisesituasjon kan man derfor ikke nødvendigvis regne med at det er mulig å komme seg hjem til foreldrene.

– Det å være forberedt er ikke å være redd

Aas-Hansen understreker at det ikke er noen grunn til å gå rundt og være redd, men at vi må ta myndighetenes anbefalinger på alvor.

– Det å være forberedt er ikke å være redd, sier hun. 

Hun holder fast ved rådet om å ha et beredskapslager for syv dager, men understreker at man ikke trenger å få alt på plass med en gang. Å kjøpe inn litt ekstra tørrvarer hver gang man handler, og sørge for å ha lommelykt og varme klær tilgjengelig, er en god start.

Beredskap handler dessuten ikke bare om praktiske forberedelser. Man må også være bevisst på at internett og strøm kan forsvinne, og at man kan bli utsatt for påvirkning som utfordrer tilliten til myndighetenes informasjon.

Det er det justisministeren kaller for den mentale motstandskraften.

For studentene i kollektivet er kanskje ikke løsningen å fylle hele boden med hermetikk. Men å ønske seg en radio til jul, dele kunnskap med venner og begynne å planlegge sammen kan være et første steg.