– KI har ikke juridisk kompetanse

Kunstig intelligens (KI) har fått fotfeste i advokatbransjen og brukes allerede aktivt i arbeidshverdagen. Samtidig advares det mot å stole blindt på teknologien.

JUSSPROFESSOR UTTALER SEG: – KI kan ikke brukes uten menneskelig kontroll.
Publisert

Kunstig intelligens blir stadig mer brukt i juridisk arbeid, men Jørn Are Gaski og Hans Gerhard Draget fra Advokathuset Vest advarer mot å stole blindt på teknologien. Selv om KI kan effektivisere arbeidet, mener de at verktøyet fortsatt har tydelige begrensninger.

– Jeg er skeptisk, så jeg bruker det alltid med forsiktighet. Jeg dobbelsjekker alltid at informasjonen stemmer, sier Gaski. 

Ifølge Gaski er problemet at KI først og fremst er et språkverktøy. 

– Det er ikke gitt at den tenker juridisk, for det gjør den ikke. Den setter ord sammen, derfor må du vite hvordan den fungerer, sier Gaski. 

ER SKEPTISKE: – Det er ikke gitt at den tenker juridisk, sier Gaski (t.v.).

Drage ser samtidig store muligheter i teknologien. Han tror at KI vil bli stadig viktigere for advokater.

– KI kommer inn på flere og flere områder. Jeg tror advokater vil kunne jobbe raskere, og at det kanskje også kan bli billigere for klientene, sier Drage.

Driver ikke med kundeservice

Begge understreker likevel at teknologien ikke kan overta den mest krevende delen av advokatyrket. Der peker de på kartleggingen av hva som faktisk har skjedd i en sak.

– Det er særlig faktaene man kan dokumentere som avgjør en sak, og hvordan de passer inn i lovverket, sier Drage.

Han mener at det er juridisk forståelse og menneskelig vurdering som KI fortsatt ikke kan erstatte.

– Om det er skilsmisse eller trafikkulykke, må man finne faktaene som taler til klientens fordel, og det skjer ofte gjennom samtaler. Det tror jeg ikke KI er så god på, sier Drage.

Advokatene opplever at flere av klientene møter opp etter å ha spurt kunstig intelligens om hjelp på egen hånd. Dette kan skape problemer.

– De har gjerne spurt KI spørsmål og vil ha bekreftelse, men de har ikke nødvendigvis stilt de rette spørsmålene, forklarer Gaski. 

Overdrevet påstand

Studenter trenger ikke å frykte for at teknologien kommer til å gjøre dem arbeidsløse, sier jussprofessor Malgorzata Agnieszka Cyndecka.

– Selvfølgelig er det en del oppgaver som kan automatiseres. Men KI kan ikke brukes uten menneskelig kontroll. Det må være mennesker som godkjenner at denne informasjonen er riktig, sier Cyndecka. 

BRUK HJERNEN: Cyndecka mener evnen til å tenke selv blir viktigere fremover.

Ifølge Cyndecka er påstanden om at KI kommer til å erstatte jurister overdrevet. 

– KI kan ikke juridisk metode, og kan heller ikke tolke lovgivningen. For å gjøre disse to tingene trenger man ganske mye kompetanse.

For jurister kan feiltolkning få alvorlige konsekvenser. Derfor mener hun at fagkunnskapen fortsatt er avgjørende. 

– Hvis man ikke kan faget eller har den nødvendige kompetansen, så klarer man heller ikke å verifisere den informasjonen som KI produserer, sier Cyndecka.

 Må bruke hjernen sin for å lære noe nytt

Cyndecka tror enkelte jobber kan forsvinne som følge av automatisering.

– Spesielt jobber som består av enkle repetetive oppgaver. Men samtidig kommer det nye jobber hele tiden. 

DRAGEFJELLET: Det juridiske fakultetet holder til i et signalbygg på Sydnes.

For studenter er rådet hennes ikke å unngå teknologien, men å lære seg å bruke den på en fornuftig måte. 

– Det er viktig å være skeptisk til hva KI leverer til oss, og passe på at man ikke blir for avhengig av den, sier Cyndecka. 

Hun mener at evnen til å tenke selv blir enda viktigere fremover. 

– Man må faktisk bruke hjernen selv for å lære noe nytt, sier Cyndecka. 

Powered by Labrador CMS