– Vanvittig usosialt

Hvert år behandler Jussformidlingen på Høyden mellom 5000 og 6000 henvendelser fra mennesker som ikke har råd til advokat. 

– Vi er på en måte den siste instansen som kan hjelpe, sier Eivind Rand Øyre, daglig leder i Jussformidlingen.

Jussformidlingen får omtrent 90 prosent av sin finansiering fra statlige tilskudd. Et slikt kutt vil tilsvare en betydelig andel av budsjettet. 

– Hvis kuttet blir gjennomført som foreslått, må vi nedbemanne, sier Øyre.

Ifølge Øyre medfører dette at inntil en tredjedel av saksbehandlerne kan forsvinne. 

Samme kamp som i fjor

I forslaget til nytt statsbudsjett for 2027 vil regjeringen kutte over 30 millioner i tilskuddet til spesielle rettshjelpstiltak. Begrunnelsen er at den offentlige ordningen for fri rettshjelp ble utvidet og endret i fjor. 

I stedet for faste grenser for inntekt og formue, ser staten nå i større grad på hvor mye søkeren faktisk kan betale, der flere får dekket advokat mot en egenandel.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Ole Martin Stenberg Slyngstadli (Ap), peker på at regjeringen må prioritere.

– Regjeringen har ansvar for helheten i det som er et ansvarlig budsjett. Det innebærer også at vi må gjøre tøffe prioriteringer.

Han mener at tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak må sees i sammenheng med andre ordninger.

– Flere får dekket utgifter til juridisk bistand etter at det ble gjort endringer i modellen for økonomisk behovsprøvd rettshjelp i fjor. Regjeringen mener derfor at det er rom for å redusere bevilgningen til tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, uten at det totale rettshjelpstilbudet reduseres.

Et kutt ble også foreslått i fjor, med samme begrunnelse. Men etter budsjettforhandlingene endte det i stedet med en økning i støtten.

– Jeg er ikke overrasket over at det ble foreslått kutt i år. Selvfølgelig er jeg skuffet, men ikke overrasket, sier saksbehandler Henrik Helgeland. 

I oktober var Helgeland på Stortinget for å holde innlegg om at støtten ikke bør kuttes, og bare den siste uken har de snakket med flere stortingspolitikere. Ifølge Helgeland har MDG og SV gitt positive signaler, både i fjor og i år. Han mener at kuttet ligner et budsjettaktisk grep. 

– Vil man ha noe videreført, legger man opp til kutt.

Ingen nedgang i saker

Ifølge Jussformidlingen holder ikke regjeringens begrunnelse. Hovedregelen deres er å ikke ta saker der folk kan få hjelp et annet sted. De som har rett på fri rettshjelp, blir henvist videre. Likevel viser statistikken deres at det ikke er færre som trenger hjelp. 

– Det interessante er at vi ikke ser noen nedgang i antall saker i det hele tatt, sier Helgeland.

Forklaringen er at fri rettshjelp kun gjelder visse sakstyper. Husleie, mange sosialrettssaker, fengselssaker og utlendingssaker faller utenfor ordningen. Det samme gjør krav på utestående lønn, inntil nye regler trer i kraft.

– Det er for eksempel mange studenter med dårlig økonomi som blir tvunget til å si ja til leieavtaler i helseskadelige boliger, sier Øyre.

I tillegg hjelper de blant annet trygdemottakere og innsatte. Også noen som har rett på fri rettshjelp, havner hos dem, fordi satsen staten betaler, er så lav at mange advokater ikke tar sakene.

– Vi opplever igjen og igjen at folk kommer tilbake til oss og sier at de har ringt og ringt, og ingen advokater vil ta saken, sier Helgeland.

– Jussformidlingen blir kuttet med henvisning til at klientene kan få hjelp fra en ordning som i praksis ikke kan hjelpe dem, fortsetter han.

– Et merkelig syn på effektivitet

De som jobber hos Jussformidlingen, er også studenter. Saksbehandlerne jobber i praksis fulltid, men får kun beskjedent betalt for en del av timene. Mye av arbeidet er frivillig.

Ifølge Jussformidlingen koster hver sak de behandler, mindre enn én time hos en advokat som er subsidiert av det offentlige. 

– Det er ingen tvil om at dette er et billigere tiltak. Kuttet representerer et veldig merkelig syn på effektivitet, sier Øyre.

– Vanvittig usosialt

Helgeland mener også at kuttet har en skjev sosial profil. Med den nye egenandelsordningen får flere med middels inntekt hjelp gjennom fri rettshjelp. Pengene tas i praksis fra et tilbud for dem som har minst.

– Hvis begrunnelsen er at man kutter tilbudet til dem som sitter helt nederst ved bordet, til fordel for dem med middels inntekt, er det vanvittig usosialt, sier han.

Han peker på at fri rettshjelp er langt fra en ordning for alle, men en selektiv ordning for bestemte saker.

Vedtas i desember

Jussformidlingen, sammen med de andre rettshjelpstiltakene i Rettshjelpsalliansen, jobber nå i kulissene for å påvirke stortingspolitikerne til å droppe kuttet. 

Budsjettet vedtas etter planen tidlig i desember. Uansett utfall merker Jussformidlingen allerede usikkerheten.

– Bare det at det er et kuttforslag påvirker driften vår, sier Øyre.