– Vi kan ikke gi statsstøtte til utdanninger som ikke fører til noe
«Kongen av Tiktok» har oppnåd massiv popularitet blant den yngre velgergruppen. Fremskrittspartiet troner nå øverst på flere målinger. Med gullbilletten i hånden er 24-åringen klar for å innta partiets rekker. Studvest har tatt praten med ham om utenforskap, «ulønnsomme studier» og veien til Stortinget.
– Klarer du å koble av?
– Nei, egentlig ikke.
Lederen i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) møter Studvest på Det Akademiske Kvarter etter Erlend Mørchs live-podcast sent på Allehelgensaften. Han drar oss ivrig med opp på ett av studenthusets bakrom.
– Jobben min krever at jeg holder meg oppdatert med på alt som skjer. En politiker som dukker opp i mediebildet to uker for sent, har allerede tapt.
Simen Velle (24) har tatt den yngre velgergruppen med storm. Han leder ungdomspartiet som har nest størst oppslutning blant unge. Som sønn av en kunnskapstørst far og en prateglad mor, mener Velle at han har fått det beste av begge verdener.
– Jeg har alltid sett verdien av engasjement. Jeg går «all in» på de tingene jeg gjør. Og når det da er politikk, så har jeg lyst til å gjøre det skikkelig, smiler Velle.
Etter nesten et tiår i politikken er den unge politikeren fra Asker nå nominert til andreplass på Fremskrittspartiets liste i Oslo. Velle er klar for å tre inn i de voksnes rekker.
Vil kutte stipend til «ulønnsomme» studier
Tidligere i høst vakte Velle oppmerksomhet da han kritiserte lånekassens støtte av noen studier og mener man ikke burde gi stipend til «samfunnsøkonomisk ulønnsomme studier».
– Jeg er veldig for at alle skal studere det de vil, og så er jeg veldig mot at staten skal ha en utgift som ikke går staten til gode. Vi kan ikke gi statsstøtte til utdanninger som ikke fører til noe.
Velle mener høyere utdanning i Norge har blitt en form for «selvrealiserende utdanning». Han mener mange ikke får jobb innen det de har tatt utdanning i.
– Jeg ser ikke hvorfor skattebetalerne skal betale for at du tar en utdanning som ingen har bruk for.
Han ønsker at LO, NHO og Kunnskapsdepartementet skal kartlegge hvilke yrker Norge trenger og vurdere hvilke studier som burde motta stipend.
– Hvilke studier synes du ikke er «samfunnsøkonomisk lønnsomme»?
– Kjønnsvitenskap er det ultimate eksempelet. Det finnes det behov for enkelte kjønnsvitere i Norge, men ikke så mange som utdannes.
Velle trekker frem at etterspørselen etter fagarbeidere er stor, særlig innen helsefag og håndverk. Blant akademiske yrker mangler man flere teknologer, matematikere og fysikere, mener han.
– Når man utdanner flere kjønnsvitere enn fysikere, og når det er fysikere vi skriker etter, så er det noe med insentivene som jeg syns er feil.
– Hva med retten til fri utdanning?
– Jeg mener at meningen med høyere utdanning er at du skal bli god på noe staten trenger. Det er derfor du er der, det er derfor vi betaler for det.
FpU-lederen ønsker bedre økonomiske insentiver for å «studere fornuftig», om ikke risikerer man at folk velger studier som «samfunnet ikke får noe ut av».
– Høyere utdanning er en sektor som stjeler over 40 milliarder kroner i året. Jeg mener at utdanning kan effektiviseres, i likhet med alt annet. Jeg tror det er helt nødvendig å gjøre, for at vi skal møte framtidens utfordringer.
– En lat generasjon
Den unge politikeren mener norsk ungdom burde engasjere seg mer, og mener det har blitt symptomatisk for den yngre generasjonen å bli en «syting-men-ikke-noe-ansvar»-generasjon.
– Jeg opplever at vi liker å klage over ting som ikke er som de skal, men er lite interessert i å løse problemene. Det er jeg veldig i mot. For eksempel er det helt ubrukelig å streike for klima – engasjer deg politisk for klima!
Velle mener tiltaksløsheten blant unge ikke har kommet av seg selv. 120.000 unge mellom 20 og 29 år verken jobber, studerer eller får trygd. Velle omtaler det som en «krise».
– Det er et større problem enn hva folk tenker at det er. Hvis dette er en trend som fortsetter, så rakner velferdsstaten på sikt.
Norge trenger minst 150.000 flere i arbeid fram mot 2030. Velle vil skape flere lavkompetanse-arbeidsplasser, effektivisere NAV og endre arbeidsmiljøloven for å gjøre det lettere å få unge i arbeidslivet.
– Jeg tror at unge kommer seg ut i arbeid, er den beste måten å sørge for at de ikke faller ut, sier Velle.
Likevel tror han det krever en kulturendring.
– Man må lære seg at det å ta en hel dags arbeid, det er faktisk en verdi i det òg. Alt handler ikke om å tjene penger og feste på Solli Plass.
Tar til orde for bedre studentøkonomi
En av de største utfordringene for studenter er økonomi. Studenter får 20% mindre for studiestøtten i dag enn for 20 år siden. Velle mener det viktigste studentpolitiske tiltaket man kan gjøre er å bedre studentøkonomien.
– Kan ikke fjerning av stipend på noen studier slå ut negativt på studentens økonomi?
– Det kommer det til å gjøre 100%, det er derfor jeg gjør det. Jeg vil at du skal studere noe annet.
Velle vil investere i studentbolig og bygge nye tomter, øke frikortgrensen til 250.000 kroner og på den måten gjøre studenters økonomi skattefri. Han vil også avkorte inntekt.
– Jeg ønsker et system hvor det alltid skal lønne seg å bidra litt mer og ikke bli straffet for å jobbe ved siden av studiene.
Videre vil FpU-lederen prioritere psykisk helse.
– Vår generasjon sliter mer enn tidligere generasjoner. Vi er flinkere til å sette ord på det enn før.
Velle peker også på at den yngre generasjonen har utviklet en slags form for apati etter Corona-pandemien.
– Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å snakke skikkelig med dem. Det må være lavere terskel for å plukke problemer mens de bare er problemer. For det som er en psykisk utfordring i dag, er en psykisk sykdom i morgen, sier Velle.
Ikke ferdig med gutta-debatten
– Hva syns du er den mest polariserte debatten i Norge i dag?
– Alt som har med kjønn å gjøre, er kaos. Det blir så dårlig stemning av det. Jeg synes Mimir Kristjánsson sa det godt tidligere, at «folk leter etter å tolke meg feil med vilje».
Ungdomspolitikeren skapte overskrifter tidligere i år da han uttalte seg om hvordan flere menn opplever manglende tilhørighet som følge av likestilling.
– Hvordan har du bidratt til debatten?
– Jeg har pekt på de tallene som folk vet finnes, men ingen snakker om. Det er en direkte konsekvens av at kvinner har blitt frigjort, at færre menn finner seg en partner. Betyr det at kvinner ikke skal være frigjort lenger? Nei. Det er ukomfortable diskusjoner å ta, men det er helt absurd at likestillingen ikke har ført med seg noen bivirkninger. At jeg peker på et moderne problem, betyr ikke at jeg vil dra Norge tilbake 100 år.
Velle er mest skuffet av å se hvor mange menn som sender han meldinger og forteller at de har fått bekreftet sitt verdensbilde. Han mener man må ta problemet på alvor.
– Selv om det er heterofile, hvite menn som føler seg utenfor, så er det også utenforskap.
– Hvordan skal man hindre at gutter faller utenfor?
– I Norge skaper vi et system hvor de dårligere blir dårligere enn de trenger, og de beste blir ikke så gode som de kan bli. Om du er en vilter gutt med ADHD eller en veldig flink pike på skolen, så sitter du i det samme klasserommet. Det funker ikke.
Velle ønsker en skole med nivåbasert undervisning som involverer elevenes frie valg i større grad.
– Det viktigste vi kan gjøre, er å skape en skole som gjør hver enkelt elev til den beste versjonen av seg selv.
Veien til Stortinget: – Skulle hatt mer erfaring
Denne høsten ble Simen Velle nominert på 2.plass til Oslo FrPs Stortingsliste etter tre år som ungdomspartileder. FpU-lederen mener politikere burde ha en utdanning. Selv har han ikke studert.
– Jeg mener også at politikere bør reflektere folket. Ja, noen bør utdanne seg mer, men det er også noen som ikke burde det. Det er noen som burde være kvinner, noen som burde være menn, noen gamle, noen unge, noen svake, noen sterke, sier Velle.
Velle poengterer at Norge er det eneste landet i verden hvor parlamentet har lavere gjennomsnittsutdanning enn folket.
– Jeg tror noe som det er større behov for på Stortinget, er praktisk arbeidserfaring i det virkelige liv.
– Skulle du ønske at du kunne hadde mer livserfaring før du stilte som folkevalgt?
– Jeg var egentlig ganske skeptisk til å stille til Stortinget selv. Jeg mente akkurat det, at jeg hadde bruk for utdanning og jobberfaring, sier Velle.
Når tiden strekker til vil han ta en utdanning innen politikk, kommunikasjon eller psykologi. Av arbeidserfaring har han jobbet i flytteselskap og kundesenter ved siden av ungdomspolitikken, men skulle ønske han hadde mer erfaring fra næringslivet. Likevel kan vervet som folkevalgt ikke vente.
– Jeg ser hva Vedum gjør med Finansdepartementet. Vi har ikke tid til dette. Jeg mener at problemene er så store at noen må løse dem. Da må man brette opp ermene og gjøre det selv.