Slik markerer student-Bergens dyktigste damer 8. mars

Våren har kommet til Bergen, og med den kommer også en viktig merkedag: 8. mars, kvinnedagen. I den anledning har Studvest pratet med en håndfull damer som spiller en viktig rolle i hverdagen til Bergens studenter.

Vi har stilt de følgende spørsmål:

– Skal du markere 8. mars? I så fall, hvordan?

– Hvorfor mener du det fortsatt er viktig å markere dagen?

– Føler du at kvinner eller kvinnelig representasjon mangler i ditt fagfelt/arbeidsfelt? På hvilken måte, og hva kan eventuelt være løsningen på dette?

Lise Rakner

Professor Lise Rakner er godt kjent for mange av studentene på det samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun beskriver selv at hun «jobber med de STORE spørsmålene i verden».

Rakner skal markere dagen med et variert program.

– Jeg starter med frokostseminar på UiB Global om debatten omkring endringer i den norske abortloven, forteller Rakner.

Videre skal hun se filmen «God is a woman», som spilles som en del av Cine Latino-festivalen før hun avslutter dagen med å gå i demonstrasjonstoget.

Når Rakner forteller om hvorfor hun mener det fortsatt er viktig å markere 8. mars, trekker hun frem flere ting. Blant dem er innskrenkingen av abortrettigheter i USA, og de mange rystende sakene om partnerdrap som har preget media de siste månedene.

På instituttet hvor Rakner arbeider forteller hun at det er en jevn fordeling av kvinner og menn. Likevel mener hun at dette handler om at hun har vært «heldig», og at det ikke nødvendigvis er slik på andre arbeidsplasser innenfor hennes fagfelt.

– At instituttet jeg arbeider på har en jevn fordeling, betyr ikke at alle spørsmål om representasjon er løst. Mye handler om arbeidsfordeling på hjemmebane, men også om å tenke mer systematisk om utfordringer og oppgaver, og hvordan disse fordeles mellom menn og kvinner, forklarer Rakner.

Margareth Hagen

På spørsmål om Margareth Hagen kan fortelle litt om hvem hun er, svarer hun kort og enkelt: 

– Rektor ved Universitetet i Bergen.

UiB-rektoren skal markere dagen med å delta på den eksklusive, årlige Meltzermiddagen, sammen med flere av sine kollegaer. Hun forteller at dette er en middag som er reservert for professorer, og at det de siste årene har vært flere og flere kvinnelige deltakere på denne middagen. Dette synes hun er en veldig positiv utvikling.

Når hun blir spurt om hvorfor det fortsatt er viktig å markere kvinnedagen, har hun et tydelig svar.

– Arbeidet for likestilling er alltid viktig. Det handler om å vise solidaritet, og om å bli bevisst på at det fortsatt er en vei å gå for å oppnå likestilling både i Norge, og ikke minst internasjonalt, konstaterer Hagen.

Som på den årlige Meltzermiddagen, blir det også stadig flere kvinner i lederstillinger ved UiB. Hagen påpeker at dette ikke kommer av seg selv, og trekker fram viktigheten av å gjøre universitetet til et attraktivt sted å jobbe, uavhengig av bakgrunn.

– Det er viktig å støtte kvinnelige, yngre kollegaer som er interessert i kunnskapspolitikk, og å sørge for gode arbeidsfellesskap med stort mangfold. Vi trenger ulike perspektiv og bakgrunner i lederstillinger, sier hun.

Anne-Grethe Naustdal

Anne-Grethe Naustdal er en dame med variert bakgrunn. Hun jobber som prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), men er utdannet sykepleier, og har også en mastergrad i organisasjon og ledelse. Hun forteller at målet hennes med jobben, er å sikre at studentene ved høyskolen skal få en kvalitetsutdanning, samtidig som de har en fin studietid.

Den 8. mars har Naustdal en travel dag på jobb med flere møter. Hun sier likevel at hun skal ta seg tid til å markere dagen på sin egen måte.

– Eg vil setje av litt ekstra tid til å lese nyheitsoppslag og kronikkar som ofte vert publisert knytt til kvinnedagen, og gjerne skrive noko sjølv i sosiale media for å støtte kvinners rettigheiter, sier hun. 

Hun skal også benytte arbeidsdagen til å ønske sine kollegaer og studenter til lykke med dagen.

Naustdal er enig med Hagen om at markeringen av dagen har mye å si for å vise solidaritet med kvinner som kjemper for sine rettigheter i andre deler av verden. Hun trekker spesielt fram retten til utdanning, hvor flertallet av de som blir hindret i å gå på skole er jenter og kvinner.

I tillegg forteller prorektoren at hun arbeider med idrettspolitikk på fritiden, og at hun opplever at idretten er én av sektorene i Norge som henger etter når det gjelder kvinnelig representasjon.

– Innan idretten er det også mye å hente på likestilling, både på trenar-fronten, og når det gjelder styrar og administrative leiarar, forteller hun.

På spørsmål om hvor Naustdal tenker at kvinner mangler i hennes arbeidsfelt, sier hun at det er store variasjoner på kjønnsfordeling mellom de ulike fagfeltene ved høyskolen hun jobber på. Spesielt trekker hun fram at real- og teknologifagene opplever en ujevn kjønnsbalanse, men at HVL nå har fått ressurser fra forskningsrådet for å jobbe med nettopp dette. Dette er noe disse fagfeltet virkelig har behov for, mener Naustdal.

Eva Gerdts

Eva Gerdts er utdannet hjertespesialist, og leder UiB sitt Senter for forskning for hjertesykdom hos kvinner. Hennes fokus på å drive medisinsk forskning på kvinner, slik at de kan få tilgang på en helsetjeneste som er likeverdig det tilbudet menn får, gjør henne til en viktig forkjemper for kvinnehelse. I 2022 ble hun tildelt Hjerteforskningsprisen for sitt arbeid, som ble overrakt av Kong Harald.

På spørsmål om Gerdts skal markere 8. mars, er svaret tydelig.

– 8. mars markeres alltid, sier hun.

I år markeres dagen med et debattinnlegg i Bergens Tidende (BT) hvor Gerdts og hennes kollegaer etterlyser politisk oppfølging av Kvinnehelserapporten fra 2023. Oppfølgingen av denne rapporten har vært mangelfull, mener Gerdts, og nettopp derfor er det også viktig å fortsatt markere kvinnedagen.

– At kvinner ikke får likeverdig helsetjeneste i Norge burde være første parole i ethvert 8. mars-tog. Ved mange sykdommer som rammer både kvinner og menn er det dokumenterte forskjeller i både risikofaktorer, symptomer og hvordan sykdommen arter seg. Vi har forsket for lite på kvinner.

Hun forteller videre at da hun ble godkjent hjertespesialist for 30 år siden, var det kun syv andre kvinner i Norge som hadde tatt denne spesialutdannelsen. Heldigvis har den kvinnelige representasjonen i spesialiseringen forbedret seg, og hun opplever spesielt at medisinstudenter interesserer seg for hjertesykdommer.

Likevel peker hun på noen spesifikke tiltak hun mener må til for at kjønnsfordelingen innenfor hjertespesialist-feltet skal bli enda bedre.

– Kvinnelige rollemodeller må på plass i Tromsø og Trondheim, og øremerket offentlig finansiering av forskning som lukker kunnskapshull om beste forebygging og behandling av hjertesykdom hos kvinner er nødvendig, sier hun. 

Amalie Lunde

Student ved Norges Handelshøyskole (NHH) Amalie Lunde, er ikke «bare» student, men har også det høyeste studentvervet som er mulig å ha i Vestlandets studentsamskipnad, Sammen, nemlig styreleder. Hun sitter for tiden i sin andre toårige periode i vervet, samtidig som hun er lokalt aktiv i partiet Høyre.

På kvinnedagen forteller Lunde at hun hovedsakelig vil være opptatt med et oppussingsprosjekt i leiligheten sin, før den snart skal selges. Likevel lar hun ikke dagen gå forbi uten å reflektere over dens betydning.

– Jeg vil bruke denne dagen til å sette ekstra pris på de som har gått i front i mange år, og gjort det mulig for meg å ha slike verv som jeg har i dag, sier hun.

Hun poengterer likevel at vi har en vei å gå, og at det er viktig å markere dagen for å støtte de damene som fortsatt jobber hardt for å komme seg opp og fram. Å markere kvinnedagen er en god måte å feire hvor langt vi har kommet, samtidig som man fortsetter å sette søkelys på utfordringer, mener Lunde.

Når det gjelder kjønnsfordelingen i studentsamskipnader, forteller styrelederen at da hun først ble valgt inn, var hun den første kvinnen i dette vervet på mange år. I dag derimot, føler hun ikke at kvinnelig representasjon mangler, hverken i Sammen eller i landets andre studentsamskipnader.

– Fram til januar i år hadde alle de tre største samskipnadene kvinnelige styreledere. I Sammen har vi en høy kvinneandel i organisasjonen, og for første gang har vi også en kvinnelig administrerende direktør, forklarer Lunde.

Hun avslutter med en oppfordring til alle kvinner.

– Jeg mener at kvinner må ta den plassen de ønsker, si hva de mener og gripe mulighetene som dukker opp.