Skal bygge 2 200 studenthybler: – Vi henger bakpå
Lite tyder på at Sammen når sitt mål på 2 200 boenheter innen 2030. Byråd Christine Kahrs (H) sier god dialog og effektiv saksbehandling er det de viktigste de kan bistå med.
Studentsamskipnaden Sammen har en plan om 20 prosent dekningsgrad innen 2030 for studentene i Bergen. Det tilsvarer cirka 2 200 nye boenheter. I 2023 var dekningsgraden på 13,5 prosent, noe som plasserer dem i bunnsjiktet av samskipnadene i landet.
– Planene skal holde hardt, og vi henger bakpå, sier Sammen-leder Amalie Lunde.
Lunde mener en mangel på prosjekter og vanskelige planprosesser er hovedårsaken.
– Det har vært flere floker som har stoppet oss i kommunen som vi har måttet løse, men vi har også måttet endre måten vi arbeider på.I tillegg har vi hatt prosjekter som ikke har vært gjennomførbare. Mye på grunn av vanskeligheter med støy-dispensasjoner, lønnsomhet og kvaliteten på prosjektene.
Kranglingen med kommunen er ifølge Lunde nå nedskalert.
– Vi har nok endret oss, vi forstår nå at vi må selge inn prosjekter bedre. Vi har blant annet brukt flere advokater for at saksbehandlingen skal gå raskere, sier Lunde og legger til:
– Vi må være mer aktive, vi trenger tomter og en kommune som også er proaktiv.
– Hva kan kommunen hjelpe dere med for å få flere studentboliger?
– Primært god saksbehandling. Men vi trenger tomter. Vi har forventninger om å bli prioritert i de store nye bydelsutviklingsprosjektene, som for eksempel Dokken. Det er verdt å understreke at det har blitt en mye bedre dialog med politikerne gjennom de siste årene.
God dialog, og ny (dyrere) søknadsprosess
Byråd for byutvikling, Christine Kahrs (H), understreker at det ikke bare er å knipse med fingrene for å bedre botilbudet for studentene. Kahrs er også klar på at det ikke er byrådets ansvar å utvikle studentboliger.
– Vi skal tilrettelegge, men noen andre må være pådrivere. Sammen har langt på vei kunnet gå rett på en byggesak, og da utenom de mer omfattende og noe dyrere reguleringsplanene for sine byggeprosjekter.
Det er lite bærekraftig ifølge Kahrs, som mener prosessene bare blir mer kompliserte og tidskrevende.
– Det kan gå utover studentboligene, men garantert nærmiljøene av at sammen «hopper over» reguleringsinstansen, sier byråden.
Kahrs sier videre at de har god dialog med Sammen om dette.
– Dette var også noe som var svært viktig for plan- og bygningsetaten, for å bedre den generelle byutviklingen understreker hun.
Dokken og tomter er nok ingen løsning
– Sammen etterspør tomter, kan dere tilby det?
– Byrådet har ikke noe prinsipielt imot det, men vi har nok ikke så mange eiendommer å tilby når færre studenter vil bo langt borte fra sentrum. Dessuten er kommuneøkonomien ganske skral. Vi har også egen likviditet å tenke på.
– Vil studentboliger bli prioritert på Dokken?
– Dokken vil nok koste ganske mye å få realisert. Det koster å fylle fjorden. Jeg ville gjerne gitt bort noe av området til studenter og andre gode formål, men utbyggerne må kunne tjene penger på det, ellers blir det ikke noe av verken dokken eller de gode formålene.
Sammen-lederen på sin side, svarer at Lund svarer at det er beste både for en dekningsgrad på 20 prosent og ambisjonen om en «bydel for alle» er å bygge studentboliger på Dokken.