SAIH kritiserer regjeringen

– Økt synlighet og politisk støtte er noe SAIH har etterspurt lenge. Jeg håper regjeringen faktisk følger opp de løftene Espen Barth Eide nå har gitt, sier leder for SAIH, Selma Bratberg.

Siden programmet Students at Risk (StAR) ble innført i Norge i 2013, har ordningen tatt imot rundt 100 studenter som har flyktet fra hjemlandet sitt. Nå får regjeringen kritikk for hvordan de har fulgt opp ordningen.

Dårlig synlighet, et begrenset budsjett, og mangel på politisk støtte er punkter som trekkes fram. 

Tidligere i år stilte stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein (KrF) et skriftlig spørsmål til utenriksministeren, Espen Barth Eide, om hvilke planer han hadde for å øke synligheten til ordningen. 

I spørsmålet henviste han til tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldts uttalelse om at hennes embetsverk skulle «utarbeide konkrete forslag til hvordan ordningen skulle bli bedre kjent».

Fire løsningsspor 

I sitt svar til Ulstein, svarer Eide at de konkrete forslagene inneholder «fire spor»: 

1. Departmentet vil be direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) om å bidra aktivt til at Students at Risk (StAR) blir mer kjent.

2. De skal fremme StARs rolle i beskyttelsen av menneskerettighetene i relevante dialoger og presser. 

3. De skal synliggjøre politisk støtte til StAR. 

4. Styrke samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om mulige arenaer for synliggjøring.

– Det er mangler i StAR-ordningen

Løftene som regjeringen har gitt, har foreløpig ikke blitt fulgt opp. Selma Bratberg, leder for SAIH, peker på tydelige mangler i slik ordningen driftes i dag. 

– Ordningen er nå rett og slett for liten, så den må styrkes. Likevel kuttes det i midlene, sier Bratberg til Studvest.

Som følge av kuttene forteller Bratberg at StAR har måtte nedprioritere eller avslutte ulike tilbud. StAR-studentene mister blant annet viktige sosialiseringstilbud med andre stipendiater, som hun understreker er svært viktig. Hun forteller også at mer midler kunne gitt studentene en forbedret hverdag i Norge. 

– I tillegg har innføringen av skolepenger for internasjonale studenter ført til færre internasjonale studenter på campus. Dette gjør sosialisering innad i StAR enda viktigere. Med mer finansiering kunne ordningen tilbudt mer sosialisering, men også et bedre helsetilbud og oppfølging. 

Bratberg sier videre at SAIH nå mottar flere henvendelser fra aktivister som ønsker å ta del i programmet. Med det nominerer de også flere enn det som StAR har plass til, og som ikke kommer inn til tross for at de kvalifiserer seg.

Bratberg trekker fram at støtten som ble lovet av Barth Eide i februar, vil kunne bety mye for ordningen. Hun legger også vekt på at dersom StAR faktisk blir ordentlig fulgt opp i Norge, kan dette også ha stor betydning for en liknende ordning i andre land.

– Det er begrenset hvor stor ordningen kan bli her i Norge, men Eide har likevel muligheten til å være en ambassadør for ordningen i utlandet. StAR-ordningen er et program som Norge bør være stolt av å dele med andre land, mener Bratberg. 

På spørsmål om negative endringer i programmet, poengterer Bratberg at endringer fra år til år i finansiering fra regjeringens side, gjør ordningen uforutsigbar.

– I fjor ble det tatt inn flere enn de 20 studentene som programmet egentlig har plass til. I tillegg ble det lagt til en kvote for russiske studenter, noe vi så på som veldig positivt. I år ble dette trukket tilbake, forteller SAIH-lederen. 

– Denne situasjonen er ikke ideell

Mstislav Grivachev fra Russland er student på StAR programmet ved UiB. I løpet av studietiden i Moskva var Grivachev aktiv i et regimekritisk studentmagasin kalt DOXA.

I frykt for å bli arrestert for sin aktivisme for ytringsfrihet, så Grivachev seg etterhvert nødt til å flykte til Georgia og deretter til Norge.

Nå studerer Mstislav Grivachev her i Bergen og er under Students At Risk-ordningen. Han er for det meste positiv til ordningen.

– Det har vært noen organisatoriske utfordringer, men jeg kan jo egentlig ikke klage. Jeg har nok til å studere og leve et komfortabelt liv, spesielt siden Norge har så mange ordninger for studenter, forteller studentaktivisten. 

Grivachev sier videre at han, til tross for studier, har klart å fortsette sin aktivisme fra Norge. 

Likevel peker også han på organisatoriske problemer med programmet, som stammer fra manglende ressurser.

– Det har til tider vært utfordrende å få hjelp med hva man skal gjøre videre. Vi har ikke alltid fått den støtten fra våre rådgivere som vi kanskje skulle ha ønsket, beskriver Grivachev. 

Han forteller også at universitetet har gjort det vanskelig for ham å fortsette med norskkurs lengre enn to semestre, da plassene prioriteres til andre internasjonale elever som kanskje ikke skal være i Norge like lenge som StAR-studentene. 

– Denne situasjonen er jo ikke ideell. Samtidig er dette en prosess i utvikling, og kan fortsatt forbedres. Det er absolutt rom for forbedring, slik som å kunne få konkrete svar fra veilederne i ordningen, forteller han.

I fjor ble det innført en kvote for russiske studenter. Denne kvoten har i år blitt trukket tilbake.

Grivachev sier at ordningen er en god mulighet for russiske studenter, og at det derfor er negativt at den russiske kvoten ikke lenger prioriteres. Likevel viser han også forståelse for at dagens situasjon i verden fører til at mange, ikke bare russiske studenter, har behov for å fullføre studiene sine i et annet land enn hjemlandet sitt.

– StAR har vært veldig hjelpsom for meg og andre russere, og er et viktig verktøy for å motkjempe russisk propaganda om vestens  russerfiendtlighet. Men det vil alltid finnes studenter som trenger beskyttelse, og når du gir én student beskyttelse, så tar du plassen til en annen student som også kunne ha trengt det. I dette tilfellet har ikke programmet uendelig med ressurser, så det er forståelig at det må prioriteres, mener Grivachev. 

– Men det som er viktig er at valgprosessen er transparent, og at hvis man velger selektive prinsipper så er det viktig at man er konsistent ved å følge dem, forteller Grivachev hvor han henviser til regjeringens nylige budsjettkutt i StAR-ordningen.

Mener å ha gjort nok for ordningen

I en mail til Studvest svarer statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Kravik på kritikken fra Bratberg. 

– Hva tenker dere om kritikken fra SAIH om at dere ikke har fulgt opp deres egne løfter?

– Utenriksministeren fremhevet svaret sitt i Stortinget, altså de fire løsningssporene. Jeg mener at vi har gjort mye, men vi skal selvsagt fortsette med dette arbeidet for å gjøre ordningen enda mer kjent. 

– Hvorfor trakk dere tilbake antall plasser StAR kan ha? Og hvorfor ville dere trekke tilbake akkurat den russiske kvoten? 

– StAR har hele tiden hatt 20 studieplasser, men i 2023 ble det nominert mange, og vi ga tilbud om studieplass til flere. Da var det tilgjengelige midler for dette. I år har det måttet bli tatt hensyn til budsjettet og derfor kan vi ikke tilby flere enn 20 studieplasser. 

– Russlandsopptaket finansieres ikke over bistandsbudsjettet. Det var ingen tilgjengelige midler for dette opptaket, så derfor valgte vi heller å fokusere på at studentene som hadde begynt et studieløp kunne fullføre er nytt opptak senere. Vi utelukker derimot ikke for et nytt opptak senere. 

– Hva gjør departementet for å løfte Norge fram som et godt eksempel?  

– Vi fremhever ordninger i ulike møter som vi deltar i, men også med partnere som arbeider med menneskerettigheter. Vi informerer som sagt på nettsider og i veilederen vår for menneskerettighetsforsvarere. Vi presenterer også ordningen for alle våre ambassader og konsulater, slik at de både kan dele informasjon om ordningen og identifisere relevante personer som kan søke studieplass.