Fra Høyden til kongens bord

Det er få i politikken som har klart det samme. Marte Mjøs Persen har vært ordfører i Bergen, arbeids- og inkluderingsminister og olje- og energiminister. Hun møter oss på studentsenteret, som ligger på samme sted som hun startet sin politiske karriere.

– Jeg var kvinnepolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (nå kjent som Norsk Studentorganisasjon, red.anm). En av sakene vi behandlet var å få bygget et nytt studentsenter, og som dere ser så lyktes vi jo med det.

Det var ikke bare politikken som fylte tiden hennes på Nygårdshøyden.

– Jeg spilte også i universitetets symfoniorkester, så jeg har tilbrakt mange timer på det gamle studentsenteret.

– Tenkte du noen gang på å gå videre som musiker?

– Ja, jeg gikk på musikklinjen på videregående, så det var definitivt noe jeg vurderte da.

Travel studietid

Vi snakker om løst og fast på vei ned til kafeen Blom som ligger rett ved, Samfunnsvitenskapelig Fakultet (SV), der hun i sin tid var student.

– Hvordan var veien din inn i studielivet?

– Jeg begynte ikke på universitetet rett fra videregående. Jeg sluttet på videregående og jobbet en periode i hotell og restaurantbransjen, før jeg flyttet til Stord for å fullføre siste året. Etter det flyttet jeg hjem til Bergen og begynte å studere. 

– Jeg vurderte å studere i Tromsø først, men siden jeg var gravid så tenkte jeg at det var best å bo i nærheten av familien.

– Du studerte jo flere ting mens du gikk på UiB. Hva var favoritten?

– Jeg gikk både på SV- og HF-fakultetet, hvor jeg studerte litteraturvitenskap og sosiologi. Jeg har egentlig ikke noen favoritt. De supplerer hverandre veldig bra.

– Var du aktiv i noen andre studentorganisasjoner enn NSU og symfoniorkesteret?

– Jeg var med i noe som het R.O.S.S.O. Det står for radikale og sosialistiske studenters organisasjon og var en organisasjon for studenter på venstresiden i politikken. Noen var aktive i partier, mens andre var partipolitisk uavhengig. Jeg satt også i styret til Studentsamskipnaden i Bergen, altså datidens Sammen. På toppen av dette satt jeg også i fakultetsstyret på HF, slik at jeg kunne påvirke det fagpolitiske.

– På det tidspunktet var jeg jo ung mor, så det var viktig for meg å rett fokus mot de velferdspolitiske aspektene med studietiden.

Ung i politikken

– Rett etter studietiden ble du valgt inn i Bergen sitt bystyre. Hvordan var det å være ung i lokalpolitikken?

– Et godt tegn er jo at jeg ble værende ganske lenge. Jeg er en erkebergenser som er veldig glad i byen min, og jeg har alltid elsket å sitte i bystyret.

– Men hvordan var det som ung i starten?

– Altså, jeg hadde tenkt å jobbe med oppvekstpolitikk, ettersom at jeg hadde en sønn som gikk i første klasse og dermed var jeg veldig opptatt av det. Men som fersk politiker får man ikke alltid velge fritt hva man skal gjøre. Jeg havnet i komiteen for miljø- og byutvikling. I starten tenkte jeg at dette kan jeg ingenting om og at det kom til å bli utrolig vanskelig, men så var det jo kjempegøy! Det var utrolig lærerikt og noe som jeg har fått god bruk for senere i livet.

– I den perioden ble også engasjementet mitt for klima og miljø vekket. 

– Var det en drøm for deg å bli ordfører i Bergen?

–  Jeg hadde egentlig aldri noen planer om å bli heltidspolitiker. Men da jeg først ble spurt om å være Arbeiderpartiets ordførerkandidat i 2011, så var jeg aldri i tvil om at jeg skulle svare ja.

– Er det fortsatt drømmejobben, selv om du ikke hadde sett det for deg tidligere?

– Ja, det kan man si. Mange vil jo si at det nesten er et hakk ned når man går fra å være ordfører i Bergen til å bli statsråd. Det er noe av det mest givende jeg har gjort, fordi man får en helt unik kontakt med innbyggerne i byen og veldig mange spennende miljøer. Det var veldig lærerikt.

– Hvordan var det å hoppe rett fra lokalpolitikken til kongens bord?

– Når man er ordfører, så jobber man med alt mulig. Det er en mer overordnet jobb enn statsråd, ettersom at man holder seg til ett felt der. Som olje- og energiminister så var det en spesiell tid på grunn av de økende strømprisene. Det var jo veldig spennende, og man kan kanskje si jeg var på rett sted til rett tid. Alle øynene ble liksom rettet mot akkurat det fagfeltet.

Det viktigste er å engasjere seg i noe. Det kan være alt fra studentpolitikken til studentmedia eller noe i studentkulturen.

– Dessverre så fikk jeg ikke vært der så lenge fordi Hadija Tajik måtte trekke seg. Da kom sjefen (Jonas Gahr Støre red.anm) og spurte om jeg ville ta over for henne som arbeids- og inkluderingsminister, noe jeg sa ja til å gjøre. Dette feltet er på mange måter «hjertet» i sosialdemokratiet. Jeg tok over 7. mars 2022, bare to uker etter Russland invaderte Ukraina. Det var derfor min jobb å bosette alle flyktningene.

– Kunne du tenkt deg å returnere til bergenspolitikken en dag?

– Hvis det er én ting jeg har lært meg om politikken, så er det at man aldri skal si aldri. Men nå er det jo sånn at jeg snart skal flytte til Os med familien, så det ville jo eventuelt blitt som fylkespolitiker, eller lokalpolitiker der.

Engasjer deg!

– Til slutt, hva er ditt beste tips til studenter?

– Det viktigste er å engasjere seg i noe. Det kan være alt fra studentpolitikken til studentmedia eller noe i studentkulturen. Man får bygget nettverk, man lærer seg å ta ansvar og det gjør studietiden mye gøyere. Jeg kan jo også si at man ikke trenger å være redd for å få barn.

– Hva tenker du om at studenter sier at de har for lite tid? Det høres jo ut som om du har klart å sjonglere ganske mange baller samtidig.

– Jeg er veldig lite glad i begrepet «tidsklemme». Vi har alle 24 timer å bruke i døgnet og vi bestemmer selv hvordan man bruker dem. Man er nødt til å prioritere. Det er selvsagt ikke mulig å gjøre alt, og det er ikke alltid man kan gjøre alt man har lyst til å gjøre heller. Noe i livet er jo plikt og ting man må gjøre. Det er nok ikke dumt å lære seg at noen ting må man bare gjøre. Alt er ikke gøy. Sånn er det i både arbeidslivet og familielivet.