Flere psykiske plager blant studenter

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har for første gang sammenliknet forekomsten av psykiske plager blant studenter og yrkesaktive i samme aldersgruppe.

Undersøkelsen viser at andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter er på 42 prosent for aldersgruppene 19-24 og 25-29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30-35 år. Tallene er på tilsvarende nivå som det som kom frem i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse i 2022.

Sammenligner vi tallene med yrkesaktive i samme aldersrom finner SSB at studenter har noe høyere forekomst av psykiske helseplager i samtlige aldersgrupper.

– Disse tallene er dessverre ikke overraskende, men like fullt bekymringsverdige. Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, skriver leder for Norsk Studentorganisasjon, Kaja Engedal Hovdenak, i en pressemelding.

Hun viser videre til at flere undersøkelse finner sammenheng i dårlig økonomi og psykisk uhelse.

– Vi studenter er ressurssterke individer som ønsker å bidra til samfunnsutviklingen, men rammevilkårene er ikke gode nok. Økt studiestøtte og en styrka studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, avslutter Hovdenak.

Større forskjell i kjønn

Både blant studenter og yrkesaktive er det flest kvinner med psykiske helseplager. I aldersgruppen 19-24 finner SSB at 33,4 prosent av menn har psykiske helseplager mot 49,3 prosent av kvinner. Tilsvarende motsetning finner vi i aldersgruppen 25-29. 

Aldersgruppen 30-35 består imidlertid av for få personer til å kunne dele videre inn etter kjønn.

Penger på bordet og frivillighet

Leder for Velferdstinget Vest, Sander Michael Ringstad, sier til Studvest at han heller ikke er overrasket og deler bekymringen til NSO-lederen.

– Tallet er alt for høyt og må ned. 

 – Hva blir det viktigste dere gjør fremover?

– Psykisk helse blant studenter er et område det kontinuerlig jobbes med, men som denne rapporten viser, er det behov for enda større fokus. I fjor fikk vi økt tilskuddet til psykisk helse til 2 millioner kroner fra byrådet, noe vi nå ser på som kritisk å opprettholde, sier han og legger til:  

– Faktorer vi med sikkerhet mener påvirker tallene, inkluderer økonomi, særlig knyttet til boligsituasjonen og inflasjon. Videre ser vi behovet for økt satsing på studentliv og idrett for å styrke de forebyggende tilbudene.

Leder i Studentparlamentet ved UiB, Tuva Brady Normanseth, stemmer i og understreker ovenfor Studvest viktigheten av å arbeide preventivt.

– Det er viktig med psykisk helsehjelp, og at vi klarer å holde psykolog-køene korte. Vi mener at det er viktig å jobbe preventivt og forebyggende. Ett av tiltakene vi jobber med er å styrke studentfrivilligheten, siden man har sett at studenter som engasjerer seg er mindre ensomme. De ulike studentorganisasjonene bør sikres lokaler og mer penger, sier hun og legger til at Studentparlamentet nå er i gang med å utrede mulighetene for at nye instanser kan bidra med midler.