Færre fusker – tilsynelatende
I starten av det nye studieåret er det blitt vedtatt flere endringer i høyere utdanning, blant annet i forbindelse med fusk. I Bergen er antall saker med fusk gått ned, men det er også fare for at mørketallene har økt.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vedtatt nye, felles fuskeregler. Disse straffer blant annet gjenbruk av egen tekst, såkalt selvplagiat, mindre strengt enn plagiat.
I starten av august trådte også flere endringer i den nye universitets- og høyskoleloven i kraft. Disse inkluderte tydeligere regler for fusk, men også en høyere maksimumsstraff med utestengelse på opptil to år for dem som bryter reglene.
Når et studiested mistenker at en student har fusket, sendes saken videre til skolens klagenemnd.
Kaja Ingdal Hovdenak er leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) og uttaler på vegne av NSO at de mener at en strengere straff ikke er løsningen, og at det i større grad burde benyttes advarsel og annullering av eksamen i fuskesaker.
— I mange tilfeller er det mangel på god opplæring og kjennskap til regelverket som fører til at studenten fusker. Da er ikke den rette medisinen strengere straffer, men bedre lovverk og tydeligere retningslinjer for universitetene og høyskolene, sier Hovdenak.
Under koronapandemien gikk antall fuskesaker opp ved flere av studiestedene i Bergen. Det skyldtes trolig at flere skoleeksamener ble gjort om til hjemmeeksamener, noe som igjen førte til blant annet strengere plagiatkontroll.
Studvest har kontaktet flere av universitetene og høyskolene i Bergen for å få oversikt over hvordan statistikken nå ligger an og hvor mange mistanker om fusk det var våren 2024.
Jevn nedgang
Årsrapporten til Universitetet i Bergen (UiB) for 2023 viser at antallet fuskesaker er tilbake på samme nivå som det var før pandemien. Tallene fra denne våren tyder også på at utviklingen vil fortsette i 2024.
Våren 2024 ble det registrert elleve saker med mistanke om fusk ved UiB, hvor resultatet så langt har ført til annullering av eksamen og utestengelse i syv av sakene.
Det samfunnsvitenskapelige fakultetet utgjorde nesten halvparten av sakene, med fem tilfeller.
Handelshøyskolen BI hadde to saker med mistanke om fusk, mens Norges Handelshøyskole (NHH) foreløpig ikke har noen saker for våren 2024.
VID vitenskapelige høgskole hadde elleve saker til sammen på alle campuser. Av personvernhensyn kan de ikke oppgi nøyaktig antall for campus i Bergen, men kan opplyse om at det er lavt, noe som tilsvarer under fem saker.
I årsrapporten til Høgskulen på Vestlandet (HVL) fra 2023 var det 18 tilfeller med mistanke om fusk. Det er åtte saker færre enn året før. Våren 2024 har HVL kun hatt tre saker. Det er ikke oppgitt statistikk for hver enkelt campus.
Kunstig intelligens kan bidra til mørketall
Ifølge tall fra Khrono har fusk i forbindelse med bruk av kunstig intelligens økt betraktelig. I august 2023 var det registrert tre fellelser siden taleroboten ChatGPT ble lansert, mens året etterpå var det minst 66 studenter som ble felt for fusk med kunstig intelligens (KI).
— Jeg tenker at det er toppen av et gigantisk isfjell. Det kan jo ikke være noe annet. I praksis er det nesten helt umulig å bevise. Vi sitter i saksa. For å få noen felt, krever en dokumentasjon som vi strever fryktelig med å skaffe, sier professor i britisk litteratur Peter Fjågesund til Khrono. Han tror det er langt flere som har fusket enn statistikken viser.
Martin Thaulow er utdannet lektor og har en mastergrad i retorikk og kommunikasjon, og tenker i likhet med Fjågesund at det er flere tilfeller med fusk som er vanskelig å bevise.
TV2 skrev tidligere i år en artikkel om Thaulow som skriver andres mastergrader mot betaling. Han forteller at det har vært noen tilfeller hvor han har vært overbevist om at veilederen må ha hatt en mistanke, men så langt har ingen av de leverte oppgavene hans vært oppsiktsvekkende.
— Jeg er ikke noe god til å skyggeskrive, så en del av avtalen med kundene er at jeg ikke skriver oppgaven annerledes enn jeg ellers ville gjort, også er det de som bærer risikoen for det de leverer inn. Det er noen få som leser over først, men de aller fleste leverer det rett inn, sier Thaulow.
I ettertid har han blitt kontaktet av flere professorer og forelesere som sier at de ikke er interessert i å ta studentene i å fuske.
— For det første får universitetet betalt for hver enkelt student som består, noe som blant annet skaper press fra ledelsen til å få studentene gjennom studiet . Men jeg vet også fra egen erfaring fra læreryrket at det ofte fører med seg mye ekstraarbeid å opprette en sak mot fusk. Så hvis det i tillegg er vanskelig å bevise, er det ingen risiko å godkjenne studentene istedenfor, forklarer Thaulow.
Han tror også at det er mange fuskemetoder som ikke blir oppdaget eller skaper mistanke heller, blant annet verktøy slik som KI. Dermed er mørketallene vanskelig å få oversikt over.
— Jeg har ikke helt funnet ut av hvordan jeg kan få nytte av KI selv, men jeg vet om andre som har lært seg å bruke ChatGPT til å skrive oppgaver for dem uten at noen har reagert. Det med gode karakterer også, forteller Thaulow.
Når Studvest spør om hva han tenker om at maksimumsstraffen for fusk ble økt i år, var han ikke klar over at det var vedtatt, men han virket ikke overrasket.
— Det spørs hvor mye det hjelper. Det har vist seg flere ganger tidligere at det kan ha motsatt effekt av hva man ønsker seg. Jeg tror ikke det hjelper å ha strengere straff. Det gjør nok heller at folk blir mer kreative, avslutter Thaulow.