Er KI egentlig en klimaversting?

Den raske veksten i bruk av kunstig intelligens (KI) blant studenter har satt fart på en ny klimadebatt. Stadig flere bruker KI-verktøy i hverdagen, men bak de raske svarene skjuler det seg også et betydelig energiforbruk.

Ifølge Carbon Credits kan ett enkelt spørsmål til en språkmodell kreve opptil fem ganger så mye energi som et vanlig Google-søk. Likevel mener en ekspert at enkeltbrukerens bidrag har begrenset betydning.

Professor i klima og meteorologi, Asgeir Sorteberg, forteller oss om forskjellen mellom kunstig intelligens og tradisjonelle søk.

– Hvor mye energi språkmodellen må bruke for å svare, er avhengig av hvor avansert spørsmålet er. I praksis er det ikke så forskjellig fra et vanlig Google-søk, forteller Sorteberg.

– Hvis du spør 100 spørsmål om dagen i 55 år, tilsvarer det omtrent én flyreise til New York. Strømbruken er begrenset, og det finnes utslippskilder som er betydelig større enn dette.

Studenter mer bevisste

Studentene Ellisiv Solberg og Håvard Nygård er bevisst på bruken deres av KI.

– Jeg tenker en del på det, og prøver derfor å unngå å bruke KI, sier Solberg

Nygård bruker derimot teknologien litt mer, uten å tenke så alt for mye over det.

– Jeg bruker det hvis jeg ser at det drastisk kan redusere arbeidstid eller arbeidsmengde, forteller Nygård. 

Begge forteller at de først og fremst bruker KI som et effektiviseringsverktøy i studiehverdagen, men at de forsøker å begrense unødvendig bruk.

– Ikke et fundamentalt problem

Professor Sortberg mener studentenes bruk ikke er noe stort problem.

– Nei, jeg synes ikke det er et problem i et klimaperspektiv. Det som virkelig bruker strøm, er de kommersielle aktørene, sier Sorteberg.

Han understreker at individuelle tiltak har begrenset effekt.

– Det vi som enkeltpersoner bruker, er mer en dråpe i havet sammenlignet med det de store selvskapene står for. 

I stedet mener han løsningen ligger på systemnivå.

– Hvis man skal gjøre noe med energiforbruket knyttet til kunstig intelligens, må man behandle det som et systemproblem, påpeker Sorteberg.

Vil ha strengere regulering

Lederen i Grønn Ungdom, Henriette Sjursen-Eriksen, er ikke uenig i at ansvaret ligger hos de kommersielle aktørene, men er langt mer bekymret.

– Det viktigste er ikke å få folk til å skamme seg over å bruke KI, men at vi får på plass strengere reguleringer, sier hun.

Hun peker på at utviklingen går raskere enn lovverket. 

– Problemet er at vi mangler reguleringer for hvor utstrakt KI-bruken skal være og hvordan den skal foregå. Myndighetene holder ikke tritt, forteller Sjursen-Eriksen. 

Samtidig er hun kritisk til hvordan teknologien brukes i dag.

– Jeg har sett folk bruke det til handlelister på TikTok. Det er jo helt banalt.

Uenighet om løsningen

Mens professoren mener bruken ikke bør begrenses, ønsker lederen av Grønn Ungdom tydeligere rammer.

– Man bør heller gjøre KI mindre tilgjengelig, i stedet for å legge ansvaret på enkeltpersoner, sier hun.

Likevel er hun også klar over at brukerne har et ansvar:

– Det er ikke dumt å prøve å unngå å bruke KI til ting man ikke trenger det til.

Der professoren virkelig ser potensial er hvordan teknologien kan brukes fremover.

– Noe av det mest nyttige vi kan gjøre, er å bruke KI til energieffektivisering, sier han.