Emner uten krav = enkle skippertak?

Studvest har gått igjennom samtlige emner ved Universitetet i Bergen (UiB) for å kartlegge de forskjellige emnenes krav til oppmøte og obligatorisk aktivitet. Selv om mange emner har obligatoriske seminarer og arbeidskrav i løpet av semesteret, krever ett av ni kun at man leverer eksamen.

Totalt 149 fag ved UiB har ikke obligatoriske oppmøte- eller arbeidskrav. Dette utgjør 10,8 prosent av studieinstitusjonens laveregradsemner. Variasjonen i krav mellom fakultetene er stor. Et fakultet skiller seg ut: Det humanistiske fakultet tilbyr hele 62 emner uten obligatoriske krav – flere enn noe annet fakultet på UiB.

Flest poeng, minst innsats? 

Journaliststudent Tiril Andersen (22) og medier og kommunikasjon-student Mari Strømnæss (23) er blant de som tar ett av de «kravløse» emnene på Det humanistiske fakultet (HF) dette semesteret. De har begge meldt seg til et 15-poengs-fag i kulturvitenskap som bare krever at de leverer eksamen i slutten av oktober. Faget beskriver de som «objektivt lett».

– Da jeg fant det tenkte jeg «Jackpot, her har jeg vunnet i lotto. Nå kan jeg ta det litt roligere i et halvår», sier Andersen. 

Hun forteller at selv om det faglige innholdet er spennende, krever det noe mindre innsats enn fag på hennes eget institutt. Studentene tror mange velger slike fag for å fylle poengkvoten uten å fokusere på det faglige læringsutbyttet, og synes det er deilig å kunne ta et fritt emne de omtaler som «enkle studiepoeng».

– Jeg vet jeg har mye å gjøre til neste semester, så det at jeg kan få 15 studiepoeng ganske lett, er veldig deilig, sier Strømnæss.

Kan senke skuldrene 

Studentene setter pris på friheten faget gir. Uten obligatorisk deltakelse får de mer tid til verv, deltidsjobb og andre fritidsaktiviteter.

– Å slippe den obligatoriske undervisningen og være ferdig tidlig med eksamen, gir oss muligheten til å gjøre andre ting som vi også vil prioritere, sier Andersen.

Til tross for at eksamensfristen nærmer seg med stormskritt, har ikke Strømnæss møtt til en eneste forelesning, men heller arbeidet selvstendig gjennom semesteret. Hun er likevel ikke stresset. I likhet med studievenninnen, lider Andersen ingen nød:

– Jeg er ikke så bekymret for hvordan det kommer til å gå. Omfanget av eksamensoppgaven er veldig overkommelig, smiler hun.

Ingen «Easy A» med «skippertak-emner»

Prorektor med ansvar for utdanning og digitalisering, Pinar Heggernes, avviser at noen fag er lettere enn andre. Hun understreker at emnenes arbeidsmengde skal tilsvare studiepoengene, uavhengig av kravene, og mener studentene ikke tjener på å ta fag uten obligatoriske krav.

– Arbeidsmengden blir ikke mindre om det ikke er obligatorisk oppmøte. Det er kanskje snarere tvert imot. For da må man bruke tiden på å tilegne stoffet på egen hånd, sier Heggernes.

Visedekan for utdanning og internasjonalisering ved Det humanistiske fakultet, Svein Ivar Angell, sier seg enig. Han mener at det ikke ligger noe til grunn for at HF-fag uten obligatoriske krav har lavere vanskelighetsgrad enn andre emner på UiB.

–  Å stille til undervisning tror jeg hjelper om du vil være godt forberedt til eksamen. Fagene krever også en egeninnsats i form av lesing og gjennomgåelse av pensum. Men å hevde at det er lettere å ta disse emnene tror jeg det er vanskelig å dokumentere, sier Angell.

Burde stille høyere krav

Til tross for den fleksible hverdagen, merker studentene Andersen og Strømnæss at læringsutbyttet blir mindre uten obligatoriske krav.

– Nå haster jeg gjennom oppgavene og lærer kun det jeg må. I fag med større krav har man gjerne veldig mye bredere forståelse for innholdet. Dersom dette faget hadde hatt obligatoriske seminarer eller liknende, ville jeg nok sittet igjen med mer fra faget, sier Strømnæss.

– Burde fakultetene stille høyere krav til studentene?

– Det blir feil å ha obligatoriske krav på alle emner. Man lærer jo på forskjellige måter. Selv trenger jeg litt faste rammer rundt meg, men det er mange som liker å jobbe selvstendig, sier Andersen. 

Hun synes heller man burde vurdere om vurderingsformen på slike «skippertak-emner» stiller krav som i større grad speiler et universitetsnivå.