Dette betyr det nye statsbudsjettet for deg

Studiestøtten kobles til G og følger lønnsveksten, men regjeringen hever ikke nivået til det studentene har krevd. NSO er ikke fornøyd og gir budsjettet karakter svak fire.        

Statsbudsjettet for 2027 legges fram. PRESSEFOTO: Stortinget
Publisert Sist oppdatert

Saken oppdateres…

Klokken 10:00 la finansminister Jens Stoltenberg (Ap) offisielt fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Der kommer det fram flere viktige tall for Bergens studenter.

ㅤDette er de viktigste punktene:

  • Studiestøtten knyttes til G: Som varslet foreslår regjeringen å knytte studiestøtten opp mot folketrygdens grunnbeløp. 

  • Reell oppgang i studiestøtten: Studiestøtten øker med 4,21 prosent, over 7 000 kroner i året. Forventet prisvekst (KPI) er 2,7 prosent.

  • Flere studentboliger: Regjeringen foreslår tilskudd til 3 050 studentboliger, mot 2 000 i forrige budsjett. 

  • HVL får 80 nye studieplasser: Av totalt 150 nye studieplasser i budsjettet får HVL 30 nye plasser i vernepleie, 20 i bioingeniørutdanningen og 30 i maskinoffiserutdanningen.

  • Realfagssatsing på UiB: Regjeringen vil gi Universitetet i Bergen 80 millioner kroner til videre framdrift i prosjektet Realfagshøyden.

  • Kvantestudier på UiB: UiB får 25 nye toårige studieplasser i kvanteteknologi.

  • Viderefører strømstøtte til studenter: Studentsamskipnadene får 60 millioner til strømstøtte til studentboligene, mot 65 millioner i 2026.

Kobles til folketrygdens grunnbeløp (G)

Budsjettet for 2027 foreslår at studiestøtten knyttes til folketrygdens grunnbeløp. 

Allerede i desember 2025 ble det enighet blant budsjettpartiene (Ap, SV, Sp, Rødt og MDG) på Stortinget om å foreslå at studiestøtten knyttes til folketrygdens grunnbeløp (G) i løpet av 2026. Avtalen slo fast at studiestøtten ikke kan bli lavere enn det var på tidspunktet. 

I studieåret 2026-2027 har studiestøtten tilsvart 1,25 G, med et basislån på 170.368 kroner. Ifølge Kunnskapsdepartementet videreføres dagens nivå på 1,25 G. 

I følge regjeringen gjør tiltaket at dette lånet og stipendet følger lønnsutviklingen fremfor prisveksten, og at mottakerne i større grad tar del i velstandsutviklinga i samfunnet.

Reell oppgang i studiestøtten

Basislånet for studieåret 2027–2028 blir dermed rundt 177.500 kroner. Endringen gjelder fra august 2027.

Det tilsvarer en økning på 4,21 prosent.

Regjeringen anslår samtidig en prisvekst på 2,7 prosent. Det er første gang på tre år at regjeringens forslag ligger over forventet prisvekst.

Krever fortsatt 1,5 G

Både NSO og flere studentpolitikere har i lengre tid trukket fram viktigheten av å knytte studiestøtten til 1,5 G. En økning til 1,5 G ville tilsvart 20 prosent høyere basislån, og rundt 3 100 kroner mer i snitt per måned. 

— Det er historisk at studiestøtten endelig knyttes til grunnbeløpet, og vi er utrolig takknemlige for at regjeringen nå sikrer studentene økonomisk forutsigbarhet. Et historisk gjennomslag betaler likevel ikke husleien, og studentøkonomien trenger et løft før vi setter den på autopilot, sier Eva Franko Aas, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Liva Gjeldvik, leder i Velferdstinget Vest, deler NSOs ønske om at studiestøtten skal økes til 1,5 G. Samtidig mener hun at koblingen til grunnbeløpet er et viktig steg i riktig retning.

— Det er mindre enn vi skulle ønske, men samtidig er vi fornøyde med at studiestøtten nå blir knyttet til G. Det gir positive signaler for den videre utviklingen, sier Gjeldvik.

Totalt sett ikke fornøyd

GIR SEG IKKE: NSO-leder Eva Franko Aas vil fortsette å kreve 1,5 G når budsjettet skal forhandles på Stortinget.

Overfor Studvest sier Aas at NSO totalt sett ikke er fornøyd med budsjettet.

— Det som er viktig for oss, er at studentene faktisk får bedre økonomi. Og det gjør de ikke med dette forslaget. Med kobling til grunnbeløpet vet man at man har like dårlig råd neste år som man har i år. Det er fint å vite, men det hjelper lite når du står i kassa på matbutikken og skal kjøpe middag, sier hun.

Aas tror heller ikke endringen vil føre til at studentene jobber mindre ved siden av studiene.

— Studentene må jobbe like mye som før. Slik vi ser det, er dette ikke en økning, bare en nøytral videreføring av studentøkonomien slik den har vært i år.

NSO vil nå fortsette arbeidet med å presse budsjettpartiene opp til 1,5 G.

— Det er vårt eneste krav i budsjettet, og vi gir oss ikke. 

På karakterskalaen gir hun det nye budsjettet en svak firer.

Økt satsing på studentboliger

Regjeringen foreslår tilsagn til å bygge eller rehabilitere 3 050 studenthybler i 2027, mot
2 000 i 2026. Bevilgningen dobles fra 863 millioner kroner til 1,76 milliarder kroner. 

Ifølge budsjettet har de største byene, inkludert Bergen, studentboliger til mellom 12,1 og 14,5 prosent av studentene. Samtidig påpeker de at pressområder fortsatt skal prioriteres.

Styreleder i Sammen, Sjur Selsvik, mener utviklingen viser at behovet for flere studentboliger blir tatt på alvor.

— Vi ser nå at byggetakten er så høy som den noen gang har vært. Samskipnadene har jobbet så godt de kan for å få bygget mer, og vi opplever at behovet for studentboliger blir sett, sier Selsvik.

Han viser til at flere nye studentboliger er på vei i Bergen.

— Nå er det ventet 280 nye studentboliger på Laksevåg i august neste år. Deretter venter vi 100 nye ved Damsgård året etter, og så flere året etter der igjen. Her kommer det på løpende bånd.

Selsvik legger til at samskipnadene nasjonalt og regjeringen har hatt god dialog om hvilke prosjekter som er realistiske å gjennomføre, og hvor det er behov for støtte.

Problematikken rundt studentboliger i Bergen har økt de siste årene. Fra studiestart fram til første uken i september var 100 studenter innom sovesalen Sammen hadde installert på Fantoft. 

— Alle var ikke der samtidig, men det var første gang vi hadde sovesal inn i første uken i september, sa Sjur Selsvik til Studvest i august. 

I 2026 var køen for studentboliger rekordlang, med 5 063 studenter i boligkø ved utgangen av fadderuken, ifølge NTB.

Powered by Labrador CMS