Bergen ruster seg, studentene henger etter

Bergen Sikkerhetskonferanse (BSK26) bar et profesjonelt preg allerede i inngangspartiet. Etter et dagsaktuelt og humoristisk parodi-innslag av komiker Benjamin Kvaale, var det tid for del tre av konferansen, og rommet endret alvor.

Temaet var samfunnets motstandskraft. Det ble raskt klart at konferansen ikke bare var en arena for scenelys og PowerPoints, og ordstyrer la ikke skjul på alvoret. Han innledet med at både hele konferansen, og mange i salen, var konkrete etterretningsmål for en fiende. Det satte tonen for en diskusjon om alt fra digital sårbarhet til helsesektoren.

– Før DU merker krisen, merker IKT-sjefen den

Panelet besto av politimester Ane Kvaal (Vest politidistrikt), avdelingsdirektør Inger Haugland (PST), kontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen (Haukeland universitetssjukehus), seniorrådgiver Per Engedal (Bergen kommune) og styreleder Trond Grytting (Bergen Røde Kors).

Starten av samtalen bar preg av etterretning og digitale trusler. Flere pekte på at beredskapen i 2026 handler like mye om infrastruktur som forsvar og våpen. På Haukeland ble det tegnet et bilde av et helsevesen som må tenke annerledes i en krise.

Poenget til Sommerfelt-Pettersen ble spisset med et konkret eksempel. I en alvorlig situasjon er det ikke kirurgen som er engstelig, men IKT-sjefen som hver morgen får rapport om hvor mange som har forsøkt å bryte seg inn i sykehusets systemer.

Helseberedskapen ble løftet som et eget problemområde. Sykehuset er ikke dimensjonert for store belastninger, var budskapet, og helsesektoren bør få like mye oppmerksomhet som forsvar når totalforsvaret diskuteres.

Å nå befolkningen er det vanskeligste

Mot slutten av debatten samlet trådene seg rundt individer. Panelet var samstemt om at motstandskraft skapes av mennesker, og at den bygges like mye i hverdagsvalg og fellesskap som i beredskapsplaner.

Samtidig ble det pekt på hvor krevende det er å nå ut med beredskapsinformasjon til hele befolkningen. Folk tolker råd ulikt, bor ulikt og lever ulikt, og spesielt en sentral gruppe er utsatt.

– For ti år siden hadde jeg aldri tenkt på studentene som en sårbar gruppe

Per Engedal, seniorrådgiver i Bergen kommune, mener studentene har gått fra å bli sett på som ressurssterke til å bli en gruppe kommunen faktisk må regne med som sårbar.

– Vi har omtrent 40.000 studenter i Bergen. Mange er fra andre steder i Norge, og har ofte et lite nettverk, sier Engedal.

– For ti år siden hadde jeg aldri tenkt på studentene som en sårbar gruppe. Det gjør jeg faktisk nå. Og det skremmer meg litt, for vi har ikke nok kapasitet til det, sier han.

Samtidig understreker han at studentene også er en enorm ressurs i en krise, dersom byen klarer å inkludere dem på en god måte.

– Der ligger det en enorm kapasitet hos studentene. Dere er spreke og smarte! Men vi må også passe på å gjøre det på en trygg og god måte, sier Engedal.

Engedal meddeler også at kommunen ikke har en egen studentløsning klar ennå, men at de jobber for å få studentene med gjennom samarbeid.

– Jeg har hatt studentsamskipnaden på blokka mi i halvannet år. Så det kommer nok en invitasjon til dere studenter snart, sier han.

Beredskapsvenn

Engedals tydeligste budskap var «lavterskel». Mange blir avskrekket av råd som oppleves urealistiske i en studenthybel.

– Mange tolker det som at man skal ha tre liter vann per dag i sju dager per person, og så tenker de «fuck it, dette har ikke jeg plass til», sier han.

Men kommunen mener egentlig noe annet.

– Ta så mye du kan, og så snakker du med naboen. Sammen så klarer man det, sier Engedal. Og nøkkelordet er beredskapsvenn.

– Tenk om studentene kunne funnet seg en beredskapsvenn. Andre eldre eneboende som også trenger hjelp. Da kan man faktisk bli en ressurs i stedet for en byrde, sier han.

– Begynn å snakke om dette før man står med begge beina i dritten

Hva forventer kommunen av studenter hvis en krise faktisk skjer? Engedal vil ikke gi et fasitsvar, fordi scenarioene kan være for ulike. Men han har én tydelig forventning.

– Det er nok ikke dere vi skal innlosjere med varme og mat til de tre-fire første dagene. Det tenker jeg dere bør være i stand til å håndtere sjøl, sier han.

Og så kommer rådet han vil at studenter tar med seg.

– Begynn å snakke om dette før man står med begge beina i dritten. Det gjør dere enda mer robuste, sier Engedal.