– 2025 blir smerteåret
Spareplanen for SV-fakultetes underskudd er i havn. Den fikk imidlertid hard motbør på fakultetsstyremøte på onsdag.
Det sa fakultetsdirektør Kirstine Kolsrud under månedens fakultetsstyremøte da den nye spareplanen for SV-fakultetet skulle presenteres. Samtidig var det tydelige splittelser i fakultetsstyret for hvordan de skulle løse millionkrisen. De neste årene kan nemlig bli tøffe for fakultetet.
Det største tiltaket blir som kjent ansettelsesstopp. Videre er det foreslått å redusere driftsbudsjettet med 25% fram til tidligst 2032.
Institutt for sosiologi mister 20% av sine ansatte det neste året, og har ingen mulighet til å ansette noen nye. Fakultetsledelsen velger likevel å ansette én ny. Den ikke går imidlertid ikke til sosiologi.
– Vi styrer mot en planlagt katastrofe
Fakultetsstyremedlem Kjell Erik Lommerud er tydelig kritisk under møtet.
– Vi styrer mot en planlagt katastrofe. SV har nå kjørt på for å overfylle studieplassene de trenger. Med det vil sosiologi og økonomi bli tydelig overbelastet når de mister så store deler av staben. Ledelsen kan ikke be ansatte om å jobbe dobbelt så mye.
Leiv Marsteintredet, instituttleder på sammenliknende politikk, er også kritisk:
– Kuttene vil påvirke alle instituttene på et eller annet vis og trolig gå utover seminarundervisningen, sier han og legger til:
– Det er nok her studentene vil merke det mest. På sampol skal vi forsøke å skjerme studentene så mye det går an, og bruke våre oppsparte midler godt de neste årene.
– Vi sparer veldig mye nå, og det er bra. Men planen på utdanningssiden er ikke konkret nok, og vi lurer på hvordan vi skal klare å opprettholde et godt studietilbud i en tid som denne.
Leif Ove Larsen er også kritisk:
– På inntektsiden budsjetteres det veldig optimistisk og fra et best case scenario, sier han. Uttalelsen begrunnes i at tallene presentert i spareplanen ikke er basert på noen uforventede avvik under sparingen, og dermed er et svært positivistisk budsjett.
Flytter studieplasser
Ledelsen understreket på møtet at de ikke har planer om å redusere studieplasser, siden avlegging av studiepoeng er en viktig inntektskilde for fakultetet.
Men som et tiltak for å kompensere for minskende stab på sosiologi har de valgt å omplassere 5 plasser på master i sosiologi til masterprogrammet Politics and Governance Challenges som tilhører institutt for politikk og forvaltning.
Dette reagerer fakultetsstyremedlem og sosiologiprofessor Ann Nilsen på.
– Dette går på bekostning av instituttenes faglige autonomi, sier hun og rister på hodet.
Et resultat av dette kan være at inntakskravet på master i sosiologi vil bli høyere. Avtroppende dekan, Jan Erik Askildsen, er likevel positiv:
– Man må bruke ressursene på en god måte, og da må faglig autonomi velges litt bort.
Dekan tapte avstemning
Infrastrukturprosjektet KODEM et hjelpemiddel til forskning på demokrati og styresett ble også diskutert under møtet. I forkant av millionunderskuddet var det alt gitt klarsignal til en ny ansettelse.
Flere var kritiske og mente at ressursene burde bli brukt andre steder.
Lommerud foreslo et vedtak som innebar at midler fra Politikk og forvaltning heller skulle gå tilbake til fakultetet for å bidra til å dempe underskuddet. Dette ble gjort på bakgrunn av at Politikk og forvaltning er instituttet som har best bemanning i motsetning til sosiologi.
Forslaget ble vedtatt med 7 mot 1 stemmer. Den eneste som stemte imot var dekanen selv.
Lommeruds vedtak får støtte av instituttleder Marsteintredet.
– Det opprinnelige forslaget til ledelsen var et tydelig tegn på at de ikke hadde en god nok følelse i organisasjonen med hvor kontroversielt det er å ansette i ansettelsesstoppen, sier han til Studvest.
– Fakultetsstyrets endelige vedtak mener jeg er et godt vedtak for hele fakultetet, avslutter han.
– Jeg ser ikke noe urettferdighet i det hele tatt
– Jeg ser ikke noe urettferdighet i det hele tatt. Under stillingstopp så blir alle instituttene rammet på ulike vis, sier Dekanen til Studvest.
Han understreker videre at situasjonen ikke nødvendigvis kan oppleves som urettferdig, men anerkjenner at det kan oppleves som kjedelig når ting man har planlagt ikke kan gjennomføres eller må utsettes.
På spørsmål om 7-1 nederlaget i styret påpeker dekanen at hans eget forslag var ifølge ham selv det eneste riktige om at frikjøpsmidler skal forbli på instituttene.
– Dette er urettferdig for politikk og forvaltning, det er ingen andre institutt som blir fratatt sine midler.
– Men politikk og forvaltning har jo det bedre i forhold til for eksempel sosiologi?
– Det er ikke noe politikk og forvaltning føler på. De har ikke råd til å dekke dette som fakultetsstyret nå har vedtatt. Jeg er veldig imot at man skal inndra midler fra et institutt, men ikke fra et annet. Det er helt i brudd med all praksis vi har hatt.