Psykologene svarer på dine spørsmål

Studvest sine egne psykologer deler sitt tankespinn.

PSYKOLOGISPALTEN: Simon Hole svarer dine spørsmål om blant annet hjemlengsel og prokrastinering.
Publisert Sist oppdatert

Tankespinn:

Simon Hole og Mira Munthe-Kaas er psykologistudenter og vil lære bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse. 

Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest.no 

Hvorfor får man hjemlengsel?

Illustrasjon av studvests psykolog-journalister. De sitter på en sofa med en karikert hjerne.
TANKESPINN: Hva ønsker du svar på?

Hjemlengsel er nok noe enhver student kjenner på i løpet av studietiden. Ja, med mindre man bor i mammas kjellerleilighet kanskje… Det er uansett ganske kjipt når den kommer krypende, ofte uten at man helt skjønner hvorfor. Uansett årsak så gir det deg en pekepinn på hva du faktisk bryr deg om. Om ikke annet så er den en fin påminner på alt fine du har i livet ditt der hjemme. Hjemlengselen kommer gjerne når man selv står på litt ustø grunn. Ikke rart at man søker til noe som er trygt og gjenkjennelig når man finner seg selv i en ny og ukjent by. Man begynner naturlig nok å lengte etter det trygge. I tillegg er det mye identitet i hvor man kommer fra. Å bli frakoblet fra hjemmet sitt kan være litt som å bli frakoblet en bit av seg selv. Hjemlengsel er en komplisert følelse og det finnes mange årsaker til den. Som alle andre følelser gir den deg mye informasjon for hvilke behov du har og hva du bryr deg om.

Hva er egentlig fylleangst?

Vi har alle vært der. Søndag morgen med trang hjelm, turbulent mage og tanker om alt du gjorde galt som spinner i 100km/t. Hvert minne om det flaue du gjorde kvelden før griper deg om hjertet og føles ut som det verste noe menneske noensinne har gjort. Man er jo ofte flau, men alkoholen tar angsten og skrur den opp ti hakk. Grunnen til det ligger nok mye i alkoholen sin påvirkning på hjernekjemien. Enkelt sagt så er man ikke helt i vater, hverken i kroppen eller i hodet, så de evnene man vanligvis har til å regulere følelsene sine er svekket. Det hjelper heller ikke at gårsdagens versjon av deg selv, hadde en svekket evne til konsekvenstenkning og mindre selvkontroll enn vanlig. I verste fall kan det gjøre at man handler imot de holdningene og verdiene man vanligvis har. Det slår gjerne et kraftig slag i selvfølelsen. Det er dessverre ikke så mye å gjøre med det enn å svelge stoltheten sin, akseptere gårsdagens flauser og sverge til å aldri mer drikke (frem til neste helg). 

Hvorfor prokrastinerer jeg?

Dette er et spørsmål de fleste spør seg selv litt for ofte. For eksempel når man skal skrive en spalte til Studvest… Følelsen av å bestemme seg for å utsette noe kan være ganske god. Det er som at handlingen om å la være å gjøre det du skal, på en eller annen måte er produktiv. Det som ikke er så gøy er når tidsfristen nærmer seg og panikken setter inn. En del av svaret på dette spørsmålet handler nok om kvaliteten til motivasjonen din. Dersom det du må gjøre ikke er så gøy i seg selv, men du vet det fører til noe du vil oppnå, så er det mye lettere å prokrastinere. En annen ting er at prokrastinering kan handle om å utsette ubehag. Hvis du skal gjøre noe du syns er vanskelig, eller tenker du ikke vil mestre, så er det veldig lett å ville unngå det. Hvis man unngår noe man tror vil gi ubehag så vil vegringen man har for å gjøre det bare øke. Så for å bli bedre: len deg inn i ubehaget og gjør det!

Viktigheten av fellesskap - hvorfor bør man delta?

Mennesker er sosiale dyr, om du vil det eller ei. Dette er uavhengig hvor du befinner deg på ekstrovert-introvert skalaen. Vi har et grunnleggende behov for tilhørighet og identitet med dem vi omgås. Det er derfor ikke rart at isolasjon og ensomhet er usunt for oss i store mengder. Kroppen og psyken er bygd for å leve i fellesskap. Og ikke minst, det kjennes godt å være en del av fellesskapet. 

I kulturen vår er det et stort fokus på at man skal klare seg alene. Vi skal være uavhengige og selvstendige! Ja, det er viktig å stå på egne bein og ha ryggmarg, men det er også viktig å kunne lene seg på andre, og spørre om hjelp. Mange kan kjenne seg som en byrde dersom de ber andre om hjelp, men hva tenker du når andre spør deg om hjelp? Kjennes det ikke litt godt? Vi må legge vekk stoltheten om at vi kan mestre alt alene, og innse at mye av endringen skjer når vi samarbeider, både inni oss selv og utenfor. 

Kjemi mellom mennesker, stemmer ofte førsteinntrykket?

Husk tilbake! Husker du hvordan det var å møte vennen din for første gang? Hva tenkte du da om vedkommende? Stemmer det overens med hvordan du ser vennen din i dag? Førsteinntrykk oppstår med en gang vi møter noen nye. Forestillingen vi danner oss baserer seg på svært lite informasjon. Hårsveis, stil, kroppsspråk er små hint vi bemerker oss. Dette mentale bildet baserer seg på tidligere erfaringer vi har hatt med andre mennesker. For eksempel kan man tenke at en person fremstår som selvsikker dersom de tar ordet og er god på blikkontakt, da dette er noe vi tidligere har erfart. Slik kan første inntrykk gi deg en pekepinn på hvordan denne personen er. Likevel kan den ta feil! Vi mennesker er dynamiske, og endrer oss i møte med tid og setting. En person kan oppfattes som sur en dag, og glad en annen. Det er derfor viktig å ikke stole helt blindt på førsteinntrykkene sine, men heller være åpen og nysgjerrig. Folk kan overraske deg! 

Hvorfor er det så mange kjærestepar som ser ut som de er søsken?

Godt spørsmål! Noen kjærestepar kunne nesten vært søsken. Det sies at like barn leker best. Det sies også at motsetninger tiltrekker. Hvilken påstand vinner? Vi i tankespinn lener oss mest mot den førstnevnte, da dette er det vi ofte ser ute i verden. Mennesker er trygghetssøkende, på godt og vondt. Vi søker etter det som føles gjenkjennelig, da dette kan gi oss en følelse av forutsigbarhet og kontroll, og kjennes derfor trygt. Dette kommer tydelig frem når vi velger en partner. Det kan handle om utseende, men også personlighet, interesser og utstråling, og alt mulig annet. Om vi ser det gjennom Freud sine briller, kan det også være slik at man søker den som minner deg om en av dine foreldre (til og med). Dette gir forsåvidt mening, da familien vår føles kjent. Likevel har mange innsett at det ikke alltid er like hensiktsmessig å velge noen som likner på sin far. Alt i alt er det ganske vanlig at man velger partnere som likner en selv, da dette kjennes intuitivt og trygt. Det er ikke en fasit, motsetninger kan jo også komplimentere hverandre. Du bestemmer!

Kan det være bra å være sjalu? 

Sårt tema! Men ja, kanskje sjalusi kan være bra? Alle følelser har en funksjon, det er som regel ikke helt tilfeldig at du kjenner deg sjalu. Å være sjalu er ikke en god følelse, og mange kan skamme seg over å kjenne på den. Sjalusi kan oppstå i alle typer relasjoner, i kjæresteforhold, vennskap, familie. Men hva forteller følelsen deg? 

Kjenner du deg utrygg på relasjonen, eller usikker på deg selv? Er den andre personen fraværende? Det er ikke lett å vite hvordan man skal møte sjalusien, men det er viktig å anerkjenne at den er der. Et tips fra oss er å ikke forsøke å kontrollere den andre personen for å ikke føle seg sjalu. Noen ganger kan det heller hjelpe å snakke om at du føler deg sjalu med personen det gjelder, heller enn å desperat forsøke å kvitte seg med følelsen. Forhåpentligvis kan dette føre til en dypere forståelse fra begges sider, noe som i beste utfall kan medbringe en tryggere og nærere relasjon.

Powered by Labrador CMS