Bygg opp din mentale beredskapsbod

Ulikt vanlig psykologi finnes det noen ganske konkrete tips

NUMMEN: Det er lett å bli nummen av å lese avisa!
Publisert

Tankespinn

Simon Hole og Mira Munthe-Kaas er psykologistudenter og vil lære bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse. 

Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest.no 

Illustrasjon av studvests psykolog-journalister. De sitter på en sofa med en karikert hjerne.
Psykologispalten

Verden virker som et utrygt sted om dagen. Du har kanskje merket det? Med stadige nyhetssaker om kranglende verdensledere, krigsforbrytelser og ekstremvær er det ikke rart man bruker forelesningen til å google «Hvor er nærmeste tilfluktsrom?» 80-tallets atomfrykt har kommet tilbake på moten, bare uten skulderputer og spreke neon-prints. Til tross for at vi bor i relativt trygge, lille Norge så har denne utryggheten en påvirkning på oss. Det har vi, som psykologistudenter skal ha, full forståelse for. 

Å se på verden som et utrygt sted samtidig som man har tak over hodet og mat i kjøleskapet fører til en litt diffus følelse av utrygghet. Man blir presentert for store problemer med mulige katastrofale konsekvenser mens man ligger under dundynen sin og drikker kaffe. Dette er problemer man ikke kan gjøre noe med direkte eller som har en klar løsning. Vi har ikke noe kontroll over utfallet og vi blir maktesløse.

I møte med det store og urovekkende vil vi febrilsk lete etter noe som gjør ting mer forutsigbart. Denne letingen i seg selv er svært krevende og fører til en hjerne i høygir. Konklusjonene man kommer frem til er ofte preget av frykt og en svekket tillit til det som er rundt oss. 

En ting å gjøre når verden er uoversiktlig og skummel er å zoome inn på det man faktisk kan gjøre noe med og stole på at det er nok. En viktig ting da er å bygge opp psykisk beredskap. Dette, i likhet med alle andre former for beredskap, er i vinden om dagen. Det var temaet til verdensdagen for psykisk helse i fjor. Det handler om å bygge opp gode vaner rundt psykisk helse i fredstid, slik at man står mer støtt dersom krisen inntreffer. Tenk på det som å bygge en bod med havregryn, makrell i tomat og filtrert vann bare i hjernen din.

I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse lagde de en sjekkliste på ti punkter man kan se gjennom for å passe på at man har orden i sin mentale beredskapsbod. Dette er, nokså ulikt vanlig psykologi, ganske konkret:

  1. Ta kontroll på tankekjøret

  2. Hold på minst én rutine

  3. Oppsøk andre

  4. Hold kroppen i gang

  5. Gi hodet pause

  6. Bruk tid på det som gir deg driv

  7. Si nei før det sier stopp

  8. Snakk om det før det blir krise

  9. Le litt – hver dag

  10. Bruk det som har hjulpet deg før                                                                                     

Psykisk beredskap er ikke bare et fint rammeverk for hvordan bygge opp og ta vare på seg selv i møte med urolige tider, men også et nyttig rammeverk for samfunnets motstandsdyktighet. I urolige tider er det viktig at samfunnet vi støtter oss på er rustet til å håndtere raske endringer samtidig som det er med på å bygge opp vår evne til å stå støtt i uro.Til slutt føler vi at vi må anerkjenne det mer eksistensielle opp i alt dette. Du har gjerne vokst opp med en ganske stabil idé om hvordan fremtiden skal se ut, hvilke muligheter vi kommer til å ha og hvilket liv vi vil leve. Når verdensbildet vårt plutselig begynner å riste, blir også disse forventningene mindre selvfølgelige. Frykten stiger for at man over natten blir tvunget til å endre kurs i livet av noe eller noen man ikke har noe påvirkningskraft over. Ikke rart at det går inn over en.

Til syvende og sist handler det kanskje om å finne en måte å stå i alt dette på uten å miste fotfestet. Verden kommer til å fortsette å være urolig i perioder, og fremtiden vil aldri bli helt forutsigbar, men vi kan likevel bygge en slags indre fleksibilitet som gjør at vi tåler svingningene litt bedre. Når vi klarer å møte uroen med både nøkternhet og litt egenomsorg, blir ikke maktesløsheten like altoppslukende – og fremtiden kan få være usikker uten at vi mister oss selv i prosessen.

Powered by Labrador CMS