Kikerter og krampaktig klimasatsning

I denne utgaven av Studvest kan du lese at ledelsen på UiB ligger langt bak å nå sine klimamål. Målet er å bli klimanøytrale innen 2030, men med tempoet det kuttes i nå vil ikke målet være nådd før etter 2050.

For å sitere Mona Vølstad, lederen i Spire Bergen: Det kuttes i sneglefart. 

Samtidig har bærekraftspilotene, som er ansatt av UiB for å fremme klimasaken på universitetet, lansert en konkurranse hvor du eller gjengen din kan vinne 15.000 kroner ved å spore egne klimautslipp gjennom en app. 

Det er provoserende. 

Ikke fordi vi studenter ikke skal gjøre det vi kan i klimasaken, men fordi ledelsen ikke virker å være med på laget, ikke sånn egentlig. 

Studenter flest er ikke på toppen av forbrukere med størst utslipp. Først og fremst på grunn av dårlig økonomi. Det er tross alt stor prisforskjell på belgfrukt og entrecôte. 

Samtidig flyr mange studenter hjem til jul, i stedet for å ta tog. Enten fordi det er så mye billigere, eller fordi det ikke finnes jernbanenett. Vi er ikke perfekte. 

Vi kan, og skal, gjøre vår del, men vi kan altså ikke redde verden alene.

Da er det frustrerende å se at universitetet, som har ressurser til å gå frem som et eksempel, ikke gjør det. 

UiB svarer i denne utgaven av Studvest at klimaregnskap ikke alene kan bedømme universitetets fremgang. Om det stemmer, og de mangler en annen måte å måle utslippene sine på, viser det i hvert fall at universitetet ikke tar sine egne mål på alvor.

Hovedinntrykket er uansett det samme. 

De ligger bakpå. 

For å være det universitetet i Norge med de mest ambisiøse klimamålene er fallhøyden stor. På en såkalt «rektorroast» arrangert av Studentparlamentet 8. februar i fjor sa viserektor selv at UiB ikke trodde de kom til å nå målet sitt. Det fremstår ikke som at det har bedret seg siden den gang. 

Og vi skjønner at det er dritt. Det er ikke digg å redde klimaet. Det er ikke gøy å sitte på toget i syv timer. Kikerter er bare ikke like godt som kylling.

Men vi må alle ofre noe. Også når det gjør vondt. 

UiB må slutte å skyve bærekraftspilotene sine foran seg for å få studentene til å endre sine vaner, om de ikke gjør reelle kutt selv. 

Vi kan godt spise tikka masala med kikerter til vi promper hjem til jul, men da kan rektoratet ta nattog når de skal på konferanse i hovedstaden. 

Sammen kan vi få til noe, og et godt samarbeid starter med ærlighet, selvinnsikt og viljestyrke. 

Bli med studentene på dugnaden.