Gi studentene tid, det er billigst
Regjeringen gjør nå alt de kan for å få studentene gjennom studiene raskere. Tiltakene er urettferdige, og vil dessuten koste staten dyrt.
Den 7. oktober ble statsbudsjettet for 2025 lagt frem. Mye er som før: Gratisprinsippet forblir et fjernt minne, fattigdom er sjarmerende når man er ung voksen og det er manko på boliger. Noe som likevel skiller seg ut er at regjeringen for 2025 går inn for å få studentene gjennom studiene raskere.
Det er spesielt to tiltak som skal bidra til å få studentene ferdigstuderte. Det første er at man nå må betale en egenandel for å ta opp fag. Det andre er at omgjøring av lån i Lånekassen i større grad skal bero på om du fullfører graden din.
Tiltakene er først og fremst urettferdige, men vil også koste staten dyrt.
Av alle ting regjeringen kunne foreslått for å få studentene raskere gjennom studiene, er det å ta betalt for gjentak av eksamen det rareste. Ikke bare bryter det med gratisprinsippet, det er også urettferdig. Forskjellen mellom mer og mindre pengesterke studenter er allerede stor. Tiltaket vil gjøre den enda større.
I tillegg åpner forslaget opp for at prisen på gjentakelse kan variere enormt. Den skal nemlig fastsettes av institusjonene selv, men skal ikke koste mer enn merutgiften for gjennomføringen av eksamen. For studiesteder eller studier med få studenter som tar opp eksamener vil det kunne bli dyrt sammenlignet med institusjoner eller studier hvor mange gjør det. Det beror også på institusjonens generelle økonomi og hvorvidt det er fakultetene, instituttene eller institusjonenes felleskasse som skal betale for gjentakene. Dette gjør det foreslåtte tiltaket enda mer urettferdig.
Heldigvis er det flere som reagerer sterkt på det foreslåtte tiltaket, og rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier til Khrono den 14. oktober at hun nekter å innføre en slik avgift. Prislappen for UiB alene er anslått å være på 2 millioner kroner i 2025 og 4 millioner kroner i 2026.
Riktignok bør muligheten for gjentakelse reduseres med hensyn til ressursbruk og karakterpress, men å innføre betalingsordning er ingen god løsning.
Det andre forslaget fra regjeringen er endringer i reglene for omgjøring fra lån til stipend hos Lånekassen. Man kan som kjent få 40 prosent av lånet omgjort til stipend. Tidligere berodde 15 prosent av disse på om du fullførte en grad, og 25 prosent på om du fullførte studiepoeng. Dette skal etter forslaget for 2025 bli motsatt, slik at omgjøringen i større grad beror på om du fullfører en grad eller ei.
Studentene skal altså presses gjennom graden sin for å spare penger, men til hvilken pris?
Gjentak og omgjøring av studiepoeng er kostbart for staten, men kan ikke sammenlignes med prisen for å håndtere en hel generasjon arbeidstakere som ikke trives i yrket sitt fordi de valgte feil studie da de var 18 år.
Hvis regjeringen bekymrer seg for det rekordhøye sykefraværet eller den enorme etterspørselen etter psykisk helsehjelp blant unge, bør de la være å gjennomføre disse tiltakene. De er både urettferdige og dyre.
Gi studentene tid, det er billigst på sikt.