Skjørtejegeren med enveisbillett til helvete
Hvor langt kan man komme med sjarm, løgner og tomme løfter? Studentteateret Immaturus sin «Don Juan» er en humoristisk, sarkastisk og skandaløs forestilling som roter sammen historiske perioder til en eksplosiv blanding.
Over scenen hviler en lett tåke, mens myk jazzmusikk spiller i bakgrunnen. Sammen med en lyssetting av kalde, blå og gule toner, blir det skapt en gammeldags, nesten mystisk atmosfære.
Idet forestillingen begynner tar det ikke lang tid før latter bryter løs.
Mannen med demonene
Forestillingen følger historien om Don Juan, den velstående mannen som til sin kjerne er en hedonistisk og skruppelløs skjørtejeger.
Don Juan er en egoist. Han setter sine egne behov og ønsker først samtidig som han lover kvinner ekteskap og kjærlighet. Dessverre har han lite interesse av å holde løftene han gir.
Han har ingen selvinnsikt, kritikk tåler han dårlig, og den selvsikre fremstillingen hans kan raskt slå over i sinne og trusler.
En forestilling som engasjerer
Til tross for at hovedpersonen uheldige karaktertrekk er «Don Juan» først og fremst morsom å se på.
Replikker og komiske situasjoner utløser jevnlig latter. Og skuespillerne er flinke til å bruke kroppen og ansiktsuttrykk til å engasjere publikum. I noen øyeblikk beveger de seg helt inntil tilskuerne, et greo som gjør forestillingen engasjerende, og avstanden mellom scenen og salen mindre.
Gjennom forestillingen blir det brukt et gammeldags språk som passer stykkets historiske periode. Men i e deler er det ikke alle replikkene som når like godt frem. Bakerst i salen blir noen stemmer for lave og det blir vanskelig å følge med.
Kulisser, kostymer og skiftende lys markerer overganger fra en scene til en annen. Lyssettingen bidrar til å endre atmosfæren og til variasjon underveis.
Religion og tro er en rød tråd gjennom forestillingen. Og det er så klart Don Juan selv som skal på kjørt seg, spesielt hans motvilje til å følge moralske regler.
Det er interessant å se hvordan en så egoistisk, manipulerende og lite sympatisk karakter likevel kan være sentrum for en så underholdende forestilling.
Helvete gjør sin entre
Mot slutten tar det hele en mørk vending, Don Juan blir oppfordret til å vende seg til religion og troen på Gud, men dette velger han å ignorere. Mannen holder fast ved sine egne overbevisninger, selv når konsekvensene nærmer seg.
Det åpner seg sprekker i borgen som har omfanget scenen. Lyssettingen skifter til en rød intens farge, og demoniske skikkelser fører Don Juan til det som ser ut til å være helvete.
Avslutningen blir fort dramatisk, men det stopper ikke publikumet fra å le høyt. Jubel bryter løs, publikum reiser seg og klapper entusiastisk etter en vellykket forestilling.
Holder på oppmerksomheten
Med engasjerte skuespillere, morsomme replikker og god lyd- og lyssetting, leverer Immaturus en underholdende forestilling. Publikums reaksjoner understreker at de humoristiske innslagene treffer godt.
Atmosfæren i salen holder seg på topp hele kvelden, og det gjør også oppmerksomheten.
Humor og dramatiske vendinger viser hvordan Don Juans egoisme og manglende respekt for andre til slutt blir hans undergang. Han klarer å snakke seg ut av det meste ved hjelp av manipulasjon og løgner, men til slutt må han stå til ansvar for sine egne handlinger.