Langdryg kjærlighetsfilm

Herbert Nordrum er tyst og trofast som Isak i BIFF sin åpningsfilm «Markens Grøde». I idylliske naturomgivelser gjør modernismen sitt brutale inntog på landområdene og konen hans Inger (Asta Kamma August). 

Saligheten og familieidyllen forstyrres straks av tikkende klokker og masende folk utenfra. 

Med et dynamisk, atmosfærisk lydbilde og malerisk kinematografi, viser filmen det vi i dag ville kalt en «slow-living» livsstil. En helbredende kontrast til modernitetens konstante hastverk. Det er en behagelig, organisk og vakker film å rømme til. 

Skuespillerne fanger godt intimitet, sårhet og menneskelighet. 

Langsomheten og fraværet av tid, som jo er sentral i filmens tematikk, gjør dog at filmen etter en god stund føles enda lengre enn spilletiden på nærmere tre timer. 

Det blir etterhvert alt for langdrygt, så man nesten lengter etter et pulserende byliv. Eller kanskje er det moderniteten som har tatt meg.