Katten – studentens beste venn?

Nikola Tesla oppdaget elektrisiteten da han som tolvåring strøk hånden over katten Mačak og så lyset fra små støt mellom håndflaten og kattepelsen. Katten har kanskje flere ideer å hviske studenter i øret, så hvordan kan du komme nærme nok til å høre dem? 

Jeg og gode kollegaer i Studvest har kartlagt gatene i Bergen og funnet flere katter nær studentene. Noen er hykleriske og inviterer tilsynelatende til kos, før de klorer til, slik som den grå katten i Skuteviken.

De aller fleste er likevel hyggelige, som den brun-grå med hvite sokker i Repslagergaten som hilser på alle. For mange studenter, uten mulighet til å ha egne dyr, er gatekattene det nærmeste man kommer. Å få kontakt med dem er derimot en egen kunst.

Katte-hvisking

Katteelskere og frivillige hos dyrevernsorganisasjonen Kattens Vern, Veronika Taule og Nora Hisdal, tar meg imot i adopsjonshjemmet deres på Bønes. Rundt oss er det katter i ulike stadier av tillit til verden. Noen er lekne, andre er redde.

– Du merker fort om en katt vil bli klappet. Det handler om å gjøre seg trygg for katten. Katter bryr seg om lukt. Så hvis jeg hadde hatt briller og ville hilst på en katt …

Taule tar av seg metaforiske briller og vifter dem i luften. 

– Hadde jeg latt den lukte litt på brillene og blunket sakte. Nå er jeg litt «crazy cat lady», men det er nå det. Man kan også kose med luften for å vise hva man vil, men man må se det an. Får de veldig store pupiller, får du ikke kost.

– Som regel stikker katten før de angriper, humrer Taule. 

Jeg forteller at jeg ofte opplever det motsatte: katter som stryker seg mot leggene mine, men hopper unna i det jeg prøver å klappe dem.

– Du vet, når hunder legger seg på ryggen vil de ha kos på magen. Det samme gjør katter, men de vil ikke ha kos. De viser at de er såpass trygge på deg, at de kan stolt vise fram den mest sårbare delen av kroppen, uten at du tar på. Men det kommer an på personligheten. Av og til vil de bare ha litt oppmerksomhet, smiler hun.

Er man så heldig å puse seg innpå målet, burde man ikke nærme seg kattens hode ovenfra. Det kan virke truende. Taule tipser om at man burde kose i nakke- og hode-området for å nyttemaksimere kløingen. 

– Katter er veldig sensitive og kan lett bli overstimulerte. Så hvis du har lyst til å kose med en katt lengst mulig, hold deg fra halsen opp. Det området elsker de.

Taule sin katt heter Chanel, det er ikke tilfeldig.

– Katter liker «sj»-lyder. Så pspspsspssk fungerer. Egentlig er det bare en lyd for å få oppmerksomhet.

Føler du at lokkingen din ikke nytter eller et behov for å innynde deg gjennom andre midler? Våre eksperter fraråder bestemt å mate andres katter. Katter kan ha allergier, være på slankekur, eller leve på råkost hjemme – noe din sjarmoffensiv fort kan forstyrre.

Frihetens problem

Når man først går rundt og lokker på katter, kan det hende man kommer over en av de mange kattene som er bortkommende eller hjemløse. Taule og Hisdal er enige om at det er et problem med mange hjemløse katter i Bergen, og sier at de får inn katter hver dag i sommersesongen.

– Hvordan ser man forskjellen på en katt som er hjemløs og en som ikke er det?

– En bortkommen katt kan se helt fin ut, fordi den blir matet av en søt gammel dame, og har blitt det i åresvis. Men egentlig går katten rundt med orm og er veldig syk, men fordi den er litt rund i kantene og får mat jevnlig, så tror folk at han har et hjem, forklarer Taule. 

– Det er bedre å ta de inn til dyrlegen og sjekke «chip» en gang for mye, enn en gang for lite, oppfordrer Hisdal.

Dagen før fikk de inn en katt som så frisk ut, bortsett fra at den var sulten og litt mager. Da de sjekket kattens elektroniske ID-brikke viste det seg at katten kom fra Haugesund. Den var i familie med Hanne Krogh, og hadde vært borte i en måned. Krogh la ut et takkeinnlegg på Facebook samme dag. 

– Du må se litt på tilstanden til katten. Har den lang mattert pels, full av floker, er det større sannsynlighet for at katten ikke har et hjem, svarer Taule.

Mistenker du at en katt ikke har et hjem kan du først dele dine mistanker på Facebook, før du kontakter Kattens Vern eller Dyrebeskyttelsen. Klarer du å ta den med deg, er det gratis å sjekke «chip» både hos dyrlegen og hos dyrevernorganisasjonene.

– Det er ikke en menneskerett å ha dyr, sier Taule. – Så hvis du velger å få en katt, må den ha det bra: riktig mat, nok væske, og årlige helsesjekker. Du skal ha penger nok til å ta den til veterinæren i hverdagen og veterinærvakten i helgene.

Jeg tenker på den risikosøkende, men kosete oransje katten i svingen i Absalon Beyers gate. På den grå katten i Skuteviksveien som lokker deg inn for så å klore. På Advokatten som mistet sin Pus.jur i fjor. På alle kattene i kartet mitt, som lever sine dobbeltliv mellom gatene og de menneskene som har begynt å kjenne dem.

Pspspsspssk. Av og til svarer de.