– Jeg føler ofte at studentorganisasjoner blir satt litt opp mot hverandre.

Styreleder Ynwa Marie Almås Halvorsen, og daglig leder Mathea Vogt fra BI Athletics (BIA) og aktivitet- og koordinatorsansvarlig Andrea Flygansvær fra Samfunnsvitenskapelig idrett (SVI) forteller om en voldsom vekst i søkertall og idrettslag. En gjennomgående trend i hele studentidretten. 

Problemet i dag er at de ikke har mulighet til å opprette nye lag, eller ta inn flere medlemmer, fordi det er mangel på plass i hallene. 

I dag disponerer Sammen Trening tre idrettshaller. På Lemkuhl, Fantoft og Studentsenteret, med noen supplerende rom og lokaler som idrettslagene også kan ta i bruk. 

– Hvor stor mangel er det egentlig? 

– Jeg vil si det er ekstremt stor mangel. For våre idrettslag har vi ikke mulighet til å starte opp nye lag. Det er flere lag som har blitt lagt ned fordi vi ikke har kapasitet, svarer Halvorsen fra BIA.

– En øvelse i diplomatiet

Siver Myksvoll-Rannestad, nestleder i Velferdstinget Vest og leder for Studentidrettsrådet forteller at Studentidrettsrådet hvert år samler alle idrettsorganisasjonene for å fordele halltidene jevnt utover.

– Da sender alle lagene inn sine ønsker om halltider.

Er det flere om plassen blir det avstemning. Hvert idrettslag har en stemme per fem hundrede medlem.

– I første omgang prøver vi å finne ut om det er noe vi kan bytte. Men i ytterste tilfelle så må man stemme over hvem som da skal få halltiden.

Myksvoll-Rannestad understreker at det er en demokratisk prosess basert på medlemstall, men har forståelse for at det kan være vanskelig for de mindre organisasjonene. 

– SVI, som er en mindre organisasjon, er jo da også nødt til å inngå kompromisser med andre studentidrettslag, svarer Flygansvær.

– Det er litt vanskelig å prøve å få alle ting til å gå opp. Jeg føler ofte at studentorganisasjoner blir satt litt opp mot hverandre. Så istedenfor at det blir et samarbeid, så blir det mer en kamp eller en krig, fortsetter Flygansvær.

Myksvoll og de tre idrettslederne forteller om tidligere møter preget av både forhandling og diskusjon. Det tar sin tid.

– Det er en øvelse i diplomatiet, sier en lattermild Myksvoll-Rannestad.

– Det er godt de hadde pizza i fjor!, sier Halvorsen og ler.

Det er hallen på Studentsenteret som har høyest etterspørsel, og det er en gjenganger at ulike idrettslag blir misfornøyd om de får treningstid på Fantoft. 

– Er det et symptom på at man er litt kravstor?

– Jeg forstår kjempegodt frustrasjonen til folk, det tar tid å reise, men vi har ikke mulighet til å gi dem noe annet. Folk er nok litt kravstore og ser kanskje ikke alt arbeidet de frivillige i studentidretten gjør, svarer Halvorsen.

Interne konflikter

Selve hallfordelingsprosessen foregår mellom ulike representanter fra idrettslagene. Deres representanter igjen skal etter beste evne fordele de gitte tidene utover hele organisasjonen.

– Vi har vel prøvd i fire år å ha en egen halltidsansvarlig i vår administrasjon, og har funnet ut at det ikke går. Den personen slutter alltid rett etter halltidsfordelingen fordi de får private meldinger fra ulike lag som ikke er fornøyd, forteller Halvorsen. Vogt nikker bekreftende. 

Halvorsen forteller videre at de prøver å informere hele organisasjonen at det handler om en helhetlig mangel på halltider generelt.

– Jeg er selv på et lag som har trening på Fantoft i en veldig ugunstig tid. Det er sjelden folk gidder å dra fra sentrum til Fantoft klokka fire på en ettermiddag eller klokka åtte en fredagskveld.

– Jeg tør ikke å sette oss på en god tid og flytte noen andre, fordi folk blir veldig irritert, sier Halvorsen engasjert.

Flygansvær understreker at SVI har vært tydelig i sin kommunikasjon internt i organisasjonen, og at den halltiden de får er den halltiden de har blitt gitt.

– Jeg får ikke gjort noe mer med det, og at jeg hadde gjort det i best evne hvis jeg kunne.

– Når det kommer til andre studentidrettslag, derimot, så er det veldig mye mails fra folk som i etterkant av møtet prøver å bytte tider med oss. 

Eksterne løsninger

For å løse halltidsproblemene har BIA blant annet leid andre haller, og oppfordret sine lagledere til å ta kontakt med skoler for å lete etter ledige gymsaler som står tomme. 

– Det er flere år der vi har brukt penger på å leie private haller, noe som har store kostnader, svarer Halvorsen.

Myksvoll-Rannestad forteller at Studentidrettsrådet er i tett kontakt med kommunen, og prøver å fremme studentenes idrettsbehov, men at det er barneidretten som kommer først i køen.

SVI har hatt god suksess ved å rette fokus mot andre idretter som ikke krever hall, og har sett en stor vekst i medlemstall hos eksempelvis løpegruppen deres. BIA har forsøkt liknende tiltak med varierende hell. Begge har uansett samme mål; å skape plass.

– Slike tilbud gjør også at vi i mye større grad klarer å utelukke utenforskap. De som bare har lyst til å tilhøre noe, er alltid velkommen der, sier Flygansvær.

Sviktende kommunikasjon mellom Sammen og idretten

Alle ønsker seg nye haller, men det løser ikke tidsklemma de står i her og nå. 

– Vi ønsker oss flere haller, men hvis de hadde bygd nye haller nå, så er det ikke sikkert de står klar før i 2034, sier Halvorsen som et eksempel.

– Det hjelper jo egentlig ingen av oss nå.

Flygansvær og Vogt nikker seg enig med Halvorsen.

En løsning SVI og BIA mener kan lette på halltrykket er bedre kommunikasjonsflyt mellom Sammen og de enkelte lagene. Både BIA og SVI har opplevd å komme på trening til tom hall, hvor det viser seg at enkelte lag med gunstige treningstider ikke bruker hallen fordi det for eksempel er for lavt oppmøte. En oppgitt Halvorsen forteller:

– Jeg har fått tilbakemelding fra lag om at de flere ganger har prøvd å komme i kontakt med Sammen, men de svarer hverken på telefon eller på mail.

Å bare ta i bruk den ledige hallen er heller ikke like lett.

– Vi i SVI har det samme problemet. Dette oppstår blant annet fordi man er nødt til å ha korttilgang for å komme seg inn i hallene. Folk har ikke fått tilgang og da får de heller ikke hatt treningene. 

Flygansvær forteller at det hender at hallen er overbooket, og da har de også opplevd at det var vanskelig å få tak i Sammen, og at det ikke er så mye informasjon å få hos dem heller.

– Flere av lagene mine har opplevd at de har kommet til en hall som det er kamp i. Da står gjerne 30 stykker der og skal ha trening, men så er det håndball- eller fotballkamp der.

Allerede igangsatt forbedringstiltak

Direktør for Sammen Campusliv, Ørjan Vågstøl anerkjenner kommunikasjonsproblematikken, men forteller at de allerede har satt inn ressurser for å forbedre situasjonen.

– De siste månedene har vi hatt en veldig god dialog med Velferdstinget knyttet til å finne en bedre og praktisk ordning for framtidig tildeling og gjennomføring. Et av disse tiltakene har blant annet vært å øke ressursene, og tildele de tre hallene egne hallansvarlige. 

– Jeg har ikke behov for å verken tilbakevise eller legge skyld. Vi har vår rolle oppi dette, og den tar vi. Vi tror at en del av de påstandene eller kritikken som har kommet er litt historisk preget, og at de tiltakene og grepene vi gjør nå vil bedre dette.

Videre kommenterer han at de fremover vil tydeliggjøre at alle som skal ha halltilgang, også må være medlem i Sammen Trening for å få tilgang. Han tror noe av problematikken rundt manglende halltilgang kan bunne i dette. Vågstøl bekrefter også at alle henvendelsene han har sjekket opp i det siste semesteret har blitt besvart.

Veien videre

Sist gang det ble bygget en ny hall var i 2008, det nye Studentsenteret. Myksvoll-Rannestad mener at det er på høy tid at Sammen ser på muligheten til å kjøpe nye tomter, og bygge flere idrettshaller. Ideelt sett sentrale tomter. Selv peker han på en lagerhall ved Dokken som et ideelt kjøp.

– Det er plass, og den er sentral!

Studvest har ringt kommunen og fått bekreftet at tomten tilhører Bergen Kommune. Vi har ikke lykkes i å få et estimat på hvor dyrt et oppkjøp ville vært for Sammen, og om det er mulig å bygge en idrettshall her. 

På spørsmålet om tomten på Dokken kan være aktuell for Sammen, svarer Sjur Selsvik, styrleder i Sammen i en SMS, at det er vanskelig å kommentere enkelttomter han ikke kjenner nærmere til.

– Potensialet for nye haller er noe vi har med oss i et strategisk eiendomsutviklingsperspektiv. Da må det være i kombinasjon med andre utbyggingsprosjekter. Per nå er det ingen konkrete byggeplaner for hall, men vi anerkjenner behovet.