Gir seg på topp
Du har kanskje hørt låten deres om Marie på Damsgård? Nå skal Sjøbadet gi seg.
Når Studvest ankommer avtalt møteplass en regntung høstkveld, finner vi Sjøbadet-medlem, Nikolas Sætre, bak baren. Han venter på at vaktavløser om få minutter overta, men foreløpig rydder han iherdig opp tomme ølglass og tørker over benker.
Selv om Sjøbadet har blitt en mye større greie enn noen av de fire medlemmene hadde forutsett, er det ikke dette de jobber med på det daglige. Sætre studerer jus ved Universitetet i Bergen og jobber på baren vi møtes på. Lars Rakner, som vi også møter denne kvelden, er kontaktlærer på ungdomsskole.
Ingen forventninger
Kompisene og de to resterende bandmedlemmene, Maximilian Luedy og Jonathan Sætre, vokste opp sammen på Nordnes. Allerede på barneskolen hadde de band sammen. For omtrent fire år siden bestemte de seg for å prøve på nytt.
– Planen var at det bare skulle være en køddegreie. Også fikk vi blod på tann.
Sammen har Sjøbadet spilt mange konserter i Bergen og andre store byer, spilt på Klubb Øya, sluppet EP og blitt P3s «Månedens Urørt».
– Da vi begynte hadde vi ingen mål, så alt vi har fått til er bare en bonus.
Siste konsert
På Høydenfestivalen i Nygårdsparken i august spilte de sin siste konsert. Det var i desember i fjor at de ble enige om at dette skulle bli punktum.
– Var dere enige?
– Ja, vi endte med å bli det, sier Rakner uten å utdype mer.
De la en plan for hvordan de skulle ende samarbeidet og ble enige om at de skulle spille konsertene de hadde planlagt og slippe EP-en de hadde jobbet så mye med.
– Vi fant ut at å spille på Høydenfestivalen ville bli en fin avslutning, forteller Rakner. Deres siste konsert ble på hjemmebane på slutten av en lang festivalsommer.
Satse alt?
De ikke lenger kommende stjernene mener grunnen til at de gir seg er sammensatt. Det koker ned til at de ikke er villige til å satse alt.
– Nå føler vi at neste steg er for krevende og for stort med tanke på hvor mye tid og krefter vi har mulighet til å legge i det. Det er den enkleste forklaringen, sier Sætre og peker på at det ikke har blitt mindre å gjøre på andre arenaer heller.
En seriøs musikkarriere er vanskelig å kombinere med studier eller fulltidsjobb. Men hvorfor ikke legge andre karrieremuligheter til side og bli popstjerne?
– Har dere aldri hatt lyst til å satse alt på musikken?
– Alle har jo vurdert det etter en konsert når man er full av adrenalin og får masse gratis alkohol. Da tenker man at dette er livet, sier Rakner.
Sætre forteller at alle har vurdert å slutte i dagjobben på ulike tidspunkt, men at det aldri har klaffet for alle.
– Jeg tror det alltid har vært viktig å ha musikken som en hobby. Det hadde ikke vært like gøy om jeg måtte i studio hver dag fra ti til seks. Da tror jeg man hadde mistet den kreative gleden, sier Rakner.
Badehetta på hylla
Når Studvest møter guttene er det et par uker siden konserten da de la badehetta på hylla. Kompisene mimrer tilbake. De klatre tross alt mye mer enn de hadde trodd.
– Vi satt og drømte om å spille på Verftet. Det var et veldig hårete mål for oss, men nå har vi stått på den scenen, sier Rakner.
Han forteller om et godt minne som stikker seg ut. Da låten «Taxi» ble spilt på radiokanalen P3.
– Programlederne, Nate og Arian, begynte å prate om låten. Jeg tror jeg sendte det klippet til alle jeg kjenner, forteller Rakner.
Sætre legger vekt på at de skal se fremover.
– Det er vemodig men riktig, sier han.
De er begge takknemlige for at de har fått muligheten.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få være i band med dere tre, lage musikk og ha det gøy, sier Rakner mens han ser på kompisen.
Nixn og Pog
– Blir det reunion?
– Det er litt tidlig å diskutere enda. Vi er jo ikke akkurat a-ha heller. Da må vi bli bedt pent, sier Sætre.
Guttene skal fortsette å bruke musikken som kreativt utløp og hobby, og de bekrefter at det vil komme mer musikk fra dem i tiden fremover.
Rakner og Sætre har sammen konseptet «Nixn og Pog ringer julen inn», og har laget tradisjon av å gi ut musikk sammen før jul hvert år. I år blir intet unntak.
– Mulig det blir en konsert, hvem vet, sier Sætre lurt.