En formiddag med filosofen 

Helt siden Sokrates vandret rundt i Athens gater, og trolig før, så har filosofene utfordret menneskeheten med spørsmål over egen umoral - men hva har de egentlig funnet ut av etter alle disse årtusener, godt beplantet i lenestolene sine?

Vi har oppsøkt filosof Espen Gamlund her på Universitetet i Bergen (UiB). Men først; hva er egentlig rollen til filosofer i vår egen samtid, i for eksempel abortdebatten? 

– Det er jo ulik arbeidsfordeling her. Historikeren studerer abort i et historisk perspektiv. Statsviteren er kanskje opptatt av den politiske diskusjonen, hvordan dette ser ut i det politiske landskapet. Mens vår rolle som moralfilosofer er mer å snevre inn på de etiske argumentene. 

Etiske spørsmål blir ofte kompliserte ganske fort, forteller Gamlund. Filosofenes rolle er å rydde opp i all kompleksiteten, samt å synliggjøre hva vi bør forholde oss til av begreper og argumenter.

For å bryne våre etiske muskler tok vi med noen dilemmaer for filosofen å besvare.

Skalldyrenes lidelse

Årlig myrdes rundt 400 milliarder reker for å dekke matbehovet vårt. De dør brutalt, de legges på is og kveles langsomt ved mangel på oksygen. Skal vi tro den ideelle organisasjonen Shrimp Welfare Project, så kan rekene oppnå en mer human død, gjennom elektrisk bedøvelse. Regnestykket er enkelt: en dollar (9, 6 kr) er nok til å hjelpe 1400 reker. De siste dagene har undertegnede blitt opphengt i hvorvidt han burde ofre en av lørdagspilsene for 100 kr og heller hjelpe 14 000 reker.

– Fjorten tusen reker er ganske mange da, konstaterer Gamlund

Han legger fram et enkelt konsekvensialistisk syn: nytteverdien av ølen må veies opp imot nytteverdien av å redde alle rekene. 

– Det vil jo i hvert fall være riktig av deg å gjøre, men spørsmålet er om du har plikt til å gjøre det, du har jo også rett til å nyte, eller bruke pengene på deg selv. Likevel, her er det jo antallet som er interessant. Det høres jo rimelig ut at å redde 14 000 reker er moralsk viktigere enn at du nyter en øl… Kanskje du kan kjøpe to øl i stedet for tre.

Professoren er likevel ikke helt klar for å gi opp fredagspilsen, selv for våre kjære reker. Han utdyper sin skepsis:

– Peter Singer argumenterte i sin bok for at følelsesevne oppstår et sted mellom reker og østers. Så det empiriske spørsmålet – hvilke vesener har følelsesevner - det er sentralt for det etiske spørsmålet om hvordan vi bør behandle dem. Om de ikke har følelsesevne lenger, så er det jo ikke så moralsk betydningsfullt. Da kan du nok argumentere for at den ølen er viktigere.

Smakens tyranni 

Til stadighet heftes det uenigheter ved filosofenes eget pauserom, men har professoren selv måtte endre livsstilen sin som følge av diskusjonene?

–Altså, jeg sluttet å spise kjøtt i 1998. Da var jeg ung filosofistudent og hadde begynt å lese litteratur om dyreetikken. Blant annet Peter Singers Animal Liberation og tenkte over konsekvensene av de valgene jeg gjorde mens jeg spiste.

Selv om han sluttet å spise det meste av kjøtt, så er fortsatt fisk et konfliktpunkt i familielivet, og han går på noen tap iblant - selv om han helst ville vært foruten.

–De har jo mange av de samme kognitive og følelsesmessige egenskapene som mange av landdyrene vi spiser har. Om du tenker moralsk status mellom fisken versus kyllingen, så kommer ikke fisken noe dårligere ut.

Gamlund lener seg godt tilbake i stolen før han fortsetter.

– Hvis man først skal velge å spise noen dyr, så må man tenke over hva slags liv dyrene har hatt før du spiser dem. Det kan være bedre å gå ut i skogen for å fiske, fremfor å kjøpe industrielt produsert kylling i butikken - det er absolutt å foretrekke. 

Problemet mener han ligger i at vi ikke egentlig trenger å spise dyr, vi gjør det mest for den gode smaken.

– Er smaksopplevelsen etisk viktigere enn det faktum at denne kyllingen lider og dør en tidlig død?, spør Gamlund oss.

Matlysten begynner å svinne hen for journalisten, så jeg spør: Finnes det egentlig noen gode motargumenter til alt dette, for at vi skal fortsette å spise kjøtt?

– Noen innrømmer at de er viljesvake, så de bare lett avfeier med at de vet det er galt å spise kjøtt, jeg kjenner ikke mange som hardnakket argumenterer for at dyr betyr så mye mindre enn mennesker, at det er helt greit å spise kjøtt.

Det er likevel et argument, forteller Gamlund. Dersom vi ikke skapte dyrene med det formål å spise dem, så hadde de aldri fått noe liv til å begynne med.

 – Så alle de kyllingene, grisene, sauene, alle lammene som nå fødes og skal ut på å springe rundt på engen i seks måneder før de slaktes i oktober, Hadde ikke vi spist lammekjøtt, så ville ikke de fått et liv.

Han mener det er et interessant filosofisk spørsmål vi må stille, om de dyrene vi spiser har et godt nok liv, til å rettferdiggjøre å spise dem - gitt det faktisk er deres eksistenssvilkår. Likevel er de fleste som holder en slik debatt i live personlige vegetarianere. 

Insektoppdretten

Før vi avslutter, dreier samtalen seg inn på insekter - av noen hyllet som en mer klimavennlig erstatning for vårt problematiske kjøttforbruk, men skal en tro Gamlund er det ingen etisk gratisløsning

 – For at insekter skal være en fullgod erstatning, som en animalsk proteinerstatning for kjøtt, så må du drepe mange millioner insekter og larver.

Det er ikke så lett som mange av forkjemperne for insektoppdrett skal ha det til og Gamlund problematiserer videre

- Hvis det er en liten sannsynlighet for at de føler smerte, og at de er vesener som likner litt på reken, så kan vi gjøre fryktelig stor skade ved å drive insektsoppdrett på den måten.