Disse imponerte, og dette skuffet torsdag kveld

Høsten har ankommet Bergen, og med den følger musikk- og bransjefestivalen Vill Vill Vest.

Festivalen er en ypperlig mulighet til å få med seg mange nye musikalske stemmer. Dette er nykommerne å merke seg fra festivalen torsdag kveld.

Publikum i bevegelse

I Lillesalen på Kulturhuset er konserten allerede godt i gang. På scenen står HUNDZIG, soloprosjektet til låtskriver August Alver Solli, sammen med sitt faste band. Sjangeren som blir presentert i kveld beveger seg mellom folk, punk og dreampop.

Stemningen er på topp og publikum lytter oppmerksomt, men det tar ikke lang tid før flere begynner å bevege seg og danser i takt med musikken.

Med trommer, el-gitar, keyboard og en melodisk vokal, skaper HUNDZIG en atmosfære som både fanger og engasjerer.

Låtene som blir spilt på scenen veksler mellom rolige partier og energiske refrenger som gir musikken ekstra driv. Samspillet mellom instrumenter og vokalen fungerer for det meste godt, men enkelte ganger drukner stemmen i andre lyder.

Til tross for dette leverer HUNDZIG en engasjerende og behagelig opplevelse. Det er ikke i tvil om at bandet er et av festivalens nye navn som er verdt å merke seg.

En stemme som gir gåsehud

Inn i hovedsalen går turen videre til Keisha. Artisten er en ny stemme fra Sverige som i kveld byr på en blanding av pop, jazz, soul og R&B.

Tåken ligger over scenen og lysene skifter fra varme oransjetoner til sprek rosa idet Keisha kommer til syne. Hun gjør en elegant entré, og allerede fra start fyller hun rommet med energi og klarer raskt å få med seg publikumet.

Elbass og trommer følger vokalen og gir musikken en rytmisk og lekent tone. Sammen med lyssettingen som spiller godt i lag med musikken, bidrar instrumentene til å skape en stemningsfull konsertopplevelse.

Keisha virker komfortabel på scenen. Hun beveger seg i takt med musikken og holder publikums oppmerksomhet gjennom hele opptredenen.

Her er det vokalen som virkelig imponerer. De høye tonene fra stemmen hennes gir meg gåsehud og blir konsertens høydepunkt.

Jubel og applaus fra salen understreker inntrykket. Keisha klarer å kombinere energi og tilstedeværelse med en vokal som skiller seg ut. 

Hun har bevist å være en ny stemme verdt å følge med på.

F.B.T er kveldens skuffelse

Bandet F.B.T. består av fire medlemmer og byr på låter som beveger seg mellom både indie-folk, emo og til tider alt-country. I motsetning til kveldens tidligere konserter er det langt færre folk å syne i salen.

Når konserten starter er både rytmen og melodien svært lovende. Samspillet mellom trommer, gitar og bass fanger oppmerksomheten, men når vokalisten begynner å synge faller interessen raskt.

Vokalisten synger surt og treffer ikke alltid tonene. Dette gjør at sangen ikke nytes som den skal og gjør det ubehagelig å lytte til.

Samspillet mellom instrumentene er fantastisk og gir musikken et godt utgangspunkt, men vokalen trekker ned helhetsinntrykket.

Heller ikke publikum virker særlig imponert. Få av dem nikker i takt med musikken, bare noen få på første rad virker begeistret over opptreden og jubler etter hver låt.

F.B.T hadde et samspill mellom instrumentene som var svært godt og kunne alene bygget opp en rå og energisk atmosfære. Det var synd at den sure vokalen trakk ned opptreden og ødela mye av den lovende følelsen.

F.B.T er kveldens skuffelse.