Dette er høydepunktene våre fredag kveld

Kveldens tre artister byr på svært ulike musikalske uttrykk: Fra Live Hakens følelsesladde melodier, til Moon Inhabitants’ kaotiske jazzlåter og Lene 3000 sine mørke toner.

Fredagens konserter viser at artistene har klart å engasjere publikumet med tre ulike uttrykk på hver sin måte. Og kvelden byr på både overraskelser og sterke musikalske øyeblikk.

Tekster full av følelser

Den første artisten Studvest får gleden av å høre er Live Hanken. Låtene hennes byr på vokal i møte med et lydbilde av både akustiske og elektroniske elementer.

I en fullsatt sal blir lysene slått av før en rektangulær, hvit lysflate tennes og Hanken inntar scenen. Foran henne ligger et sett effektpedaler som hun styrer med de barbeinte føttene sine.

Låtene er selvskrevet, melodiene rolige, og tekstene er fulle av emosjoner. Ved hjelp av effektpedalene leker hun med vokalen og skaper ulike lydeffekter som gir musikken et særpreget uttrykk.

Lyspanelet bak henne skifter farge etter låtenes stemning og skaper en fin visuell ramme rundt opptredenen.

Publikumet virker å nyte melodiene som blir spilt. Noen hører oppmerksomt på, mens andre beveger seg rolig til takten. Hanken selv virker veldig komfortabel på scenen. 

Konserten avsluttes til både jubel og klapping som bryter løs i salen. Hanken har fortjent plassen som en artist det er verdt å følge med på.

Hektisk, kaotisk og overraskende

Neste på listen er jazzbandet Moon Inhabitants. Musikken henter inspirasjon fra 60-tallets frijazz, men med en moderne vri.

Bandet består av fem medlemmer, som sammen byr på et lydbilde preget av tenorsaksofon, trompet, piano, kontrabass og trommer.

I motsetning til de andre konsertene vi har sett er det ingen lek med lyssettingen her. Likevel klarer samspillet mellom instrumentene alene å skape nok liv og energi til å holde oppmerksomheten oppe.

Musikken er hektisk og instrumentene virker til tider å spille i hver sin retning. Dette gjør at lydbildet blir kaotisk, samtidig bidrar det til å skape en intens og spennende opplevelse.

En kikk rundt om salen gjør det tydelig hvem i publikumet som virkelig nyter musikken. Noen beveger seg energisk i takt med musikken, mens andre lytter oppmerksom og nøyer seg med å nikke på hodet. Selv om jeg vanligvis ikke er noen stor tilhenger av jazz, lar jeg meg rive med av de intense rytmene og det særegne samspillet mellom instrumentene.

Moon Inhabitants har vist i kveld at selv om melodien er kaotisk så kan den i tillegg være overraskende fengende, også for dem som vanligvis hadde hoppet over en jazzlåt.

Mørk, mystisk og elektrisk

Etter Moon Inhabitants intense jazzrytmer, går turen videre til Østre hvor Lene 3000 er i fred med å opptre.

I klubbens andre etasje svermer det av folk, og en tett røyk ligger over scenen. Kalde toner av lilla og hvitt lys skjærer gjennom røyken og skaper en mystisk atmosfære.

Lene 3000 balanserer et sted mellom alternativ pop og en mørk elektronisk musikkstil.

Låtene er komponert av diverse gjentagende korte setninger og blir nærmest en del av rytmen. Flere av sangene har en rolig start, før en kraftig bassrytme tar over.

Melodien som skapes av keyboardet hennes skaper et bra samspill med elgitaren. Dette gir musikken intensitet og energi.

Når artisten henvender seg til publikum mellom låtene, fremstår hun som småklein. Likevel viser musikken hennes en helt annen side av henne. I takt med rytmen beveger hun seg rundt på scenen, bøyer seg frem og tilbake og nikker på hodet, som om alt annet rundt henne forsvinner.

Atmosfæren er på topp, og publikumet viser tydelig at de nyter opptredenen. Musikken er så fengende at selv jeg blir revet med av rytmen og begynner å danse.