Blazer, boblevest og strikkegenser

Jusstudenten Ingrid Skilbrei endret stilen etter utveksling, og får nå høre at hun ikke lenger ser ut som om hun hører til på Dragefjellet. Studentstilen avslører mer enn man kanskje tror.

NYE UTTRYKK: Ingrid Skilbrei fikk nye impulser og ble inspirert til å endre stil da hun bodde i Slovenia.
Publisert

Studenter Studvest har snakket med mener man kler seg på visse måter for å passe inn i de ulike studiemiljøene. De peker på et tydelig skille mellom økonomi og humaniora.

Andreas Sørlie Olsen.

Sosiologiprofessor Jan Fredrik Hovden, sier seg enig og mener det faktisk finnes empiriske bevis på at man kan se hvilket studie en person går på basert på klærne deres.

– Mote er en enkel måte å signalisere gruppetilhørighet og status til andre, sier professoren.

Blazerkrigerne på BI

Andreas Sørlie Olsen (24) går lektor i sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener at de som går statsvitenskap og sosiologi har ett favorittplagg som går igjen, nemlig strikkegenseren.

– Det er veldig blandet på SV-fakultetet. De som studerer økonomi har lik stil som de på BI, mens de som studerer statsvitenskap og sosiologi er mer «vanlige», mener Olsen. 

Ifølge Olsen har BI-studenter, som han kaller «blazerkrigere», en dyrere stil enn andre.

– Finans handler om å få gevinst, og BI-studentene vil kanskje vise at de lykkes ved å ha dyrere klær. 

Ingrid Skilbrei.

Ingrid Skilbrei (26) som selv studerer juss på UiB, mener det kan være vanskelig å se forskjell på andre jusstudenter. Ifølge Skilbrei er det til tider utydelig om de skal på studiesal eller en rettssal.

– På Dragefjellet sier vi at vi alltid kan se om studentene der går noe annet enn juss.

Selv har Skilbrei vært på utveksling i Slovenia, og merker at stilen hennes har endret seg til å bli mer alternativ etter utveksling. 

– Stilen på juss, NHH og BI er lite variert. Nå sier folk at jeg ikke ser ut som at jeg hører hjemme på Dragefjellet, sier hun. 

Sebastian Bettac Moos.

Får komplimenter for hippie-stilen

Sebastian Bettac Moos (23) studerer historie ved UiB, og mener HF er «hippie».

– Det er lite boblevester og midtskill, folk er mindre mainstream, mener han.

Moos skjønner at folk har lyst til å passe inn, men han mener det er fordeler ved å skille seg ut fra mengden.

– Jeg får jo en del komplimenter, det er kult å ha en vennegjeng der folk er forskjellige, sier han.

Sofia Maneliuk.

Sofia Maneliuk (22) er utvekslingsstudent, og studerer på BI. Hun legger merke til at studentene kler seg etter trendene.

– Alle guttene ser like ut, med den samme vesten og de samme skoene. 

Som utvekslingsstudent har hun merket at det føles tryggere å passe inn, og tilpasse seg stilen.

– Man skiller seg allerede ut som utvekslingsstudent, da vil man ikke skille seg ut på andre måter i tillegg, mener Maneliuk. 

En felles stil gir trygghet

Jan Fredrik Hovden er professor i sosiologi ved UiB og har forsket på hvordan bergensstudentenes klesstiler henger sammen med klassebakgrunn. 

Han mener klesstilene er preget av at unge voksne er i en livsfase der det er viktig å finne sin identitet. 

– Om ti år har de ulike jobber med ulik status og ulik rikdom. Da trenger de ikke strebe så mye med å markere sin sosiale posisjon, mener Hovden. 

SOSIAL FUNSKJON: Ifølge Hoved kan en likere stil gi fellesskap innad i et miljø.

Studenter er også som oftest i samme økonomiske situasjon og rutiner. Ifølge Hovden er det slik denne trangen til å skape forskjeller i studentkulturen oppstår. 

– En felles stil gir muligheten til å smelte sammen i en gruppe. Dette kan gi en trygghet innad i dette fellesskapet, som også gir rom for små distinksjoner for å vise individualitet.

THRIFTING?: Han forteller at studenter som kjøper bruktklær gjerne kommer fra hjem med mer kulturell kapital.

Hovden forteller at det også finnes forskjellige typer «kulhet» innad i studentmiljøene. Han mener de ulike miljøene har egne sosiale eliter som setter trender studentene prøver å etterligne.

Powered by Labrador CMS