Monarkiets fall

Bak kongehusets fasade ulmer det av rusmisbruk, lovbrudd og en rekke skandaler. Når glansen falmer, lurer man på hvorfor vi fortsatt betaler for et kongehus i et moderne demokrati?

TRONE: Hva er poenget med en krone på hodet i en moderne stat?
Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar. Teksten gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Tall fra 2024 viser at én av tre har blitt mer negative til monarkiet. Støtten til monarkiet står sterkt blant de eldre, mens yngre generasjoner i større grad stiller seg skeptiske. For en generasjon som har vokst opp med demokratiske idealer kan det virke gammeldags at makten fortsatt arves. 

Tradisjonelt har monarkiet hatt en solid oppslutning på godt over 70 prosent. Men hva skjer den dagen kong Harald, landets bestefar, går bort, og arven føres videre? Vil Haakon og Ingrid Alexandra klare å samle folket, eller vil monarkiet snarere skape debatt og splittelse?

Når et medlem av kongefamilien blir tiltalt for alvorlige lovbrudd som han selv har benektet, rokker det ved monarkiets legitimitet i dag. Høiby-skandalen alene vil ikke velte kongehuset, men hver ny tabloidforside svekker bildet av en samlende institusjon. Bit for bit smuldrer fasaden. 

Samtidig finansierer vi kongefamiliens livsstil gjennom våre skattepenger. I statsbudsjettet for 2024 ble det satt av 291,5 millioner kroner til kongefamilien, et beløp som i 2025 økes til 316,8 millioner kroner. Martha og Durek sitt kjendis-bryllup går til innkaso når pappa ikke lengre betaler. 

De store summene forsvares av kongehusets representative oppgaver, men hva innebærer det egentlig? Gallamiddager, slottsball og glansede forsidebilder. Er det rimelig at vi i 2025 bruker hundrevis av millioner på et dynasti – når dets fremste oppgave er å symbolisere tradisjon og status?

Forsvaret for monarkiet koker ofte ned til et nostalgisk «det er koselig med en konge og en dronning». Men koselighet rettferdiggjør ikke millioner i statsstøtte, særlig ikke når institusjonen forbindes med kokainrykter, luksus og en livsstil langt unna vanlige nordmenns virkelighet.

Den neste generasjonen nordmenn vil avgjøre monarkiets fremtid. Kanskje vil tradisjoner fortsatt veie tyngre enn idealene om demokrati og likhet. Faktum er at kongehuset ikke lenger forbindes med kontinuitet og stolthet, men med skandaler, pengesluk og et system som belønner fødselsprivilegier. Man kan heller ikke overse at sjaman-Durek og Martha har blitt hele Norges vits. 

Monarkiet overlever nok enda en skandale. Spørsmålet er om min generasjon vil akseptere et system som bygger på arv fremfor demokrati – særlig når arven begynner å ligne mer på en belastning enn et privilegium.

Jeg er for å hedre norske tradisjoner. Samtidig tror jeg vi må våge å spørre oss selv: Er monarkiet egentlig en institusjon for fremtiden, eller et system som står i strid med demokratiske prinsipper? 

Har du noe på hjertet?

Ønsker du å ytre din mening? Vi i Studvest vil gjerne høre fra deg!

Send ditt innlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.

Tips for innlegget ditt:

  • Lengde: helst 1800–2500 tegn (inkludert mellomrom), men lengre bidrag kan vurderes.

  • Husk å gi innlegget både tittel og ingress.

  • Legg ved et portrettbilde av deg selv vi kan bruke, og oppgi fotografens navn dersom bildet skal krediteres.

  • Oppgi også hvilken tittel du ønsker å stå med.

Vi forbeholder oss retten til å redigere innlegget ved eventuell publisering.

Gi beskjed dersom innlegget allerede er sendt til andre medier.

Powered by Labrador CMS