Blant scrollezoombier har pressen fått en ny sjef

Det var en gang da nyheter kom i form av papir. Et konsept i ferd med å dø ut. Nå byttes de ut med sekunders lange videoer som dukker opp i sosiale mediefeeden, mellom influencere og KI-hunder som danser til Gangnam Style. Det var tider det, da dagsorden ble styrt av hva folket burde få med seg, og pressen faktisk hadde frihet. Nå har pressen fått en ny sjef, også kjent som algoritmen. Den higer etter klikk som en ulv på jakt.

Jakten fortsetter, og pressen kaster seg på! Kampen om oppmerksomheten din er hard. Scrolling på sosiale medier, som vi vet fører til at dopamin skilles ut hjernen. Det gir en lykkefølelse, og den blir vi avhengig av. For noen år siden dukket det opp en ny diskusjon: Hvordan skal unge få med seg nyheter? Konklusjonen ble sosiale medier. Alternativet er at den yngre generasjonen ikke får med seg nyheter, men kunnskap er jo næring for unge sinn. Derfor ble sosiale medier en måte å «fôre» de unge på. 

Maten de serverer har ingen næring. SoMe-nyheter er som matbutikkens ultraprosesserte varer, pumpet full av kunstige midler. Korte videoer som gir et kortvarig kick. Journalister fra kjente mediehus, som Nettavisen og TV2, tar på seg kostymet, sceneteppet går opp og bakgrunnsmusikken setter stemningen. Når kortformat-videoer for eksempel handler om at saken er trist, spilles nedstemt pianomusikk. Hvis det er en glad sak, ja da er musikken hentet fra en DIY Youtube-video fra 2016. Og her er til og med statskanalen NRK skyldig, som i tillegg har tatt i bruk «memes». 

Driver de med journalistikk eller blogging? Når det står om å vinne oppmerksomheten beveger journalistikk seg over til metoder som influencere benytter seg av, og tillater seg å bli uformelle. Det er useriøst å se journalister danse, gå med solbriller for å annonsere sol, eller putte papir i nesa for å illustrere en sak om neseblod. Journalister opptrer som om de skal selge et produkt. Hvorfor aksepterer vi lavere journalistisk standard bare fordi plattformen er TikTok eller Instagram?

Pressen slenger seg på trenden, men hvorfor? Må publikum lokkes med forenklede videoer, eller ønsker de tradisjonelle mediene å være «content creators»? Hvis det er det første, undervurderer pressen sitt eget publikum. Dersom det er det andre, risikerer pressen å etterligne noen de aldri vil kunne overgå. 

Slutt å pakke nyheter inn i gavepapir med sløyfebånd og glans, det skygger for budskapet til saken. Eller så er ikke nyheten viktig nok i seg selv. Slutt med clickbait-titler som ikke viser hva teksten handler om. Det er nok av viktige ting å skrive om: Vi trenger ikke mer kreativitet, men fakta!

Den fjerde statsmakt styres av algoritmen, og dermed blir pressen presset. Hva skjer når den fjerde statsmakt styres av det som er mainstream? Mainstream er, ifølge SNL, forklart som hovedstrømmen. Denne strømmen formes av algoritmen som styres av en håndfull amerikanske milliardærer. Samtidig er pressens rolle å informere befolkningen, ikke bare om det som går innenfor mainstream. Hvem er egentlig den fjerde statsmakt da? I hvert fall ikke de som konkurrerer mot influenserne om popularitet på sosiale medier, på influenserne hjemmebane. 

Snipp snapp snute, snart er aviser ute.