Luke 13: Jeg skulle ønske jeg var en blond jente

Det er godt med lussekatter og kakao, men det er bare et plaster på såret. Har du tenkt på hvor urettferdig opplegget rundt Santa Lucia-togene egentlig er?

Jeg mimrer tilbake til barnehagen der vi gikk rundt med hvite kapper og elektrisk lys i hendene. Så ble taklyset slukket og vi sang mens vi vandret gjennom gangene. Alle virket tilsynelatende tilfredse og glade. 

Likevel boblet det et intenst sinne i meg. Hvorfor skulle alltid en jente gå foran, og attpåtil en som var blond? Kan det bli mer urettferdig? Ingen spurte meg om jeg ville gå foran, selv når jeg mente at jeg sang best og så søtest ut. 

Dette er tjue år siden, men tradisjonen fortsetter. Hvorfor holder vi på med dette? Finnes det noen bevis på at Lucia faktisk var blond, og at hun virkelig følte seg som en jente? 

Eller tror man at blonde jenter synger best? Vi som skal ha mangfold på alle samfunnets plan må klare å få noen andre i front. Hva med en ginger for eksempel? 

Det er som om ordenen i Lucia-toget er en gudegitt lov. Gjør vi dette kun for å holde på tradisjonen? Det ville neppe Lucia selv likt, martyren som trosset alle normer i sin samtid. 

Det å gå fremst i Lucia-toget er heller ingen rettighet som kvinnene alene bør ha. «Menn fremst i Lucia-toget» burde bli hovedparolen på mannedagen neste år. Dette er en problemstilling vi menn alltid har kjent på kroppen. 

Mitt eneste juleønske er derfor at det i neste Lucia-tog skal være en som har annen hårfarge og annet kjønn som går fremst. 

Helst meg.